Foto: Claudio Castello
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Ledere for flere ungdomsforeninger, både religiøse og verdslige, samlet seg til ettertanke i går ettermiddag. Stemningen på lokalet var til tider svært trykket, og under liveoverføringen fra Oslo Spektrum på storskjerm var det mange av de fremmøtte som ikke kunne holde tårene tilbake.
I sin tale før liveoverføringen fastholdt leder i LNU, Gunhild Grande Stærk at det som skjedde på Utøya kommer bare til å styrke ungdommens engasjement i politikk og organisasjonsarbeide.
– Vi har et ansvar om å fortsette tross disse grufulle hendelsene, et ansvar om å ikke la oss skremme eller ties, påpekte hun foran de fremmøtte på Litteraturhuset.
Et mareritt
Etter liveoverføringen talte generalsekretær i AUF, Tonje Brenna, ut om de fire harde ukene etter angrepet.
– Jeg hadde bare håpet å våkne opp til lyden av fotballturnering, engasjerte diskusjoner og lukten av smørbrødpakker. Men jeg vet at jeg ikke kommer til å våkne opp av dette marerittet. Et mareritt hvor jeg kommer til å huske da gjerningsmannen kom til vår øy, til vår sommerparadis. Han skjøt oss, han hatet oss. Han hatet oss så mye han mente vi ikke burde leve, konstanterte Brenna.
Hun medgir at at den storpolitiske settingen av 22. juli-angrepene er viktig å tenke på.
– Alle vi som sitter her følte fort med en gang at dette var et angrep på våre store og små demokratier i organisasjonene, og på demokratiet i Norge. Gjerningsmannen klarte å sprenge å sprenge en bombe på Regjeringskvartalet og begå drap på Utøya. Men vårt fargerike demokrati er så sterk at det vil gjerningsmannen aldri klare å knekke, var hennes budskap.
Rett fra Spektrum
En tydelig preget barne- og likestillingsminister Lysbakken ankom rett fra minnemarkeringen på Spektrum. Han var klar i sin tale om at det som skjedde på Utøya ikke var bare et angrep på AUF, men også på engasjert ungdom.
– Angrepet er et angrep på retten til å ha det samme utgangspunktet og til deltakelse i samfunnet. Retten til å tro på hva du vil og retten til medbestemmelse.
22. juli-ånden
Lysbakken hevder det å fullføre hva ofrene på Regjeringskvartalet og Utøya aldri fikk ferdig utrettet blir fremste målsetning.
– Nå begynner en ny tid. Norge vil aldri bli det samme igjen etter det vi har vært igjennom. Samtidig som vi også er nødt til å gjenskape hverdagen og diskusjonene, uenighetene og mangfoldet som preger det norske demokratiet, så kan vi også ta med ånden fra 22. juli videre med oss. Være uenige, men også respektere, ha mer tiltro til hverandre og ikke minst ha en større erkjennelse av det mangfoldige Norge.
I denne ånden regner Lysbakken ut det å være norsk ikke handler om hvor mange generasjoners botid man har fra tidligere.
– Her handler det om hva slags historie man har i Norge, hvilke verdier man viser, og om hvordan man vil forvalte det fremtidige mangfoldet i det norske samfunnet.
