Antallet enslige mindreårige jenter som søker asyl i Norge har økt kraftig

Ny rapport kartlegger forskjellige aspekter ved helsen til enslige mindreårige som har ankommet Norden.
Foto: Roberto Al
Stadig flere som kommer til Norge som enslige mindreårige asylsøkere (EMA) er jenter. Økningen er fra åtte prosent i 2009 til 33 prosent i 2018. Og mange har psykiske helseplager, viser ny studie.
  • Sverige tar imot flest enslige, mindreårige asylsøkere
  • Stadig flere er jenter. I Finland er antallet gått opp fra fra 27 prosent i 2009 til 40 prosent i 2018, i Sverige fra 27 til 37 prosent for samme periode, og i Danmark fra fire til 13 prosent. Norge har hatt den største økningen, fra åtte til 33 prosent samme tidsperiode.
  • Enslige, mindreårige har flere psykiske helseplager, blant annet søvnproblemer og post-traumer enn barn som har flyktet sammen med foreldre.
  • Enslige, mindreåriges helse forskes det stadig mer om som gruppe, men ikke nok og ikke detaljert nok.

Slik fremgår det i den nye rapporten Mental health and well-being of unaccompanied minors: A Nordic overview fra Nordens velferdssenter.

Rapporten kartlegger forskjellige aspekter ved helsen til enslige mindreårige som har ankommet Norden. Fokuset er på psykiske helseproblemer i stedet for fysisk helse, ettersom førstnevnte vanligvis blir sett på som mer utfordrende for vellykket integrering og for sosiale og helsetjenester i Norden.

Ifølge rapporten kan skolehelseundersøkelser som inneholder mer omfattende spørsmål om mental helse og velvære, og som skiller enslige mindreårige fra andre innvandrerbarn, gi verdifull helseinformasjon om denne gruppen.

Samlet forskning

Enslige mindreårige er en underforsket gruppe, mener Nina Rehn-Mendoza fra Nordisk velferdssenter
Foto : nordicwelfare.org

Nina Rehn-Mendoza, virksomhetsleder for folkehelse i senterets svenske avdeling, har forfattet rapporten.

­­– Først og fremst er rapporten en samling av forskning fra alle nordiske land på EMA-feltet, forteller hun Utrop om funnene.

­­– Hva er det du anser som det mest oppsiktvekkende funnet?

– For min del handler det om at det ikke finnes kvalitative studier på enslige mindreårige asylsøkende jenter, dette til tross for at de utgjør 40 prosent av EMA-er i Sverige. Jeg tenker dette handler om at denne gruppen tradisjonelt sett har vært en såpass liten minoritet blant flyktninger og asylsøkere at det har ikke vært noe forskningsbehov. Studier har som regel fokusert på gutter i alderen 17-18. Nå kan dette endre seg.

Stadig yngre

– Kan denne forskningen gi nye narrativer? Ofte forbindes enslige mindreårige med unge tenåringsgutter i mediene.

– Her må vi ta et lite forbehold med tanke på flyktningbølgen som ankom Europa i 2015, og hvor det kom spesielt mye gutter og unge menn. Men som du sikter, gir dette nye innspill i både forskning og debatt. Vi ser blant annet ikke bare flere jenter, men stadig flere yngre tenåringer og barn blant enslige, mindreårige.

Ulike innsatsformer

EMA-er sliter mer psykisk enn andre unge, men det finnes få evaluerte strategier for psykisk behandling, mener rapportforfatteren.

– Her ligger det en stor utfordring. I alle nordiske finnes det ulike innsatsformer for å håndtere det psykiske, men ingen effektiv overordnet behandlingsmodell.

Rehn tror det har mye å gjøre med den mangelfulle forskningen.

– Vi trenger kvalitetsforskning som kan gi belegg for nye fellesmodeller. Ofte går behandlingen på en og en-samtaler med en psykolog. Mange opplever også et overfokus på gjentraumatisering i behandlingen, og ser det som lite optimalt. Opplevelser fra flukten ser mange på som et tilbakelagt stadium, som noe man helst vil glemme for en periode.

Nye strategier

Studier utenfor Norden viser at ikke-psykologiske behandlingsmetoder kan få til bedre resultater, mener hun.

– I nordiske land er det lite debatt og lite kritisk forskning på gjentraumatisering for flyktninger, generelt, ikke kun EMA. Andre land har allerede forsket og debattert om alternative behandlingsmåter, som samtalegrupper på eget morsmål og kunstorienterte tilbud, som musikkterapi. Her ligger vi litt lenger tilbake i utviklingen, så denne rapporten er viktig for å gi nye innspill.