- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
– For meg gir dette signaler om at myndighetene ikke stoler på at organisasjoner med minoritetsspråklig forankring kan gjøre denne viktige jobben, sier hun til Utrop.
Før helgen skrev Vårt Land om at kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby ønsket ekstra hjelp fra frivillige organisasjoner til å nå innvandrerbefolkningen om COVID-viruset.
– Vi har fått tilbakemeldinger om at vi ikke når godt nok ut til innvandrerbefolkningen, sa Melby til Vårt Land.
Ekstrabevilgningen kommer etter at Loveleen Rihel Brenna i et intervju med Vårt Land advarte om at myndighetene ikke når fram til innvandrerbefolkningen med informasjon om viruset og krisetiltakene.
– Jeg føler vi har sviktet dem under denne krisen, sa lederen ved Seema, Senter for mangfoldsledelse.
Fokus på kapasitet
6,6 millioner kroner er gitt til Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Caritas (hver 1.500.000 kroner), Norske Kvinners Sanitetsforening (1.080.000), samt Kristent Interkulturelt Arbeid og Norges Frivillighetssentraler (begge 500.000).
Alle seks har kapasitet og nettverk som trengs for å bidra med informasjonstiltak om Covid-19-viruset i innvandrerbefolkningen, opplyser departementet.
– Det er ikke alltid myndighetene er best til å komme i kontakt med folk. Ofte har frivilligheten en helt annen kontaktflate og måte å henvende seg til ulike deler av befolkningen på, sa Melby.
Kontaktet av skuffede organisasjoner
Lederen i Minotenk håper at midlene følger med instrukser om å involvere flerkulturelle organisasjoner i arbeidet.
Noor sier også at hun i løpet av helgen har blitt kontaktet av mange organisasjoner som er overrasket og skuffet over at de ikke blir inkluderte.
– Flere av organisasjonene som får midler gjør viktig arbeid ovenfor minoriteter, men ingen av dem har flerkulturell eller minoritetsspråklig forankring. Dette ville vært en god mulighet til å danne tettere bånd mellom ulike deler av sivilsamfunnet i Norge, og ikke minst ville det sikret at midlene nådde ut til de delene av befolkningen som virkelig trenger informasjon på sitt morsmål eller forenklet norsk nå.
Les også Noors innlegg i Vårt Lands nettutgave: Mangfoldig korona-dugnad
Sier seg ambivalent
Styreleder og medieansvarlig i Drammen moské, Sajid Mukhtar, ser det hele som et dilemma.
– Vi ser det som viktig at det gis penger til å hjelpe særskilte og spesielt sårbare grupper i en krise. Samtidig burde myndighetene tenke i forveien og se at de samme midlene går til organisasjoner som er direktekoblet til de ulike innvandrermiljøene.
Norsk-somaliske Ahmed Warsame, lokalpolitiker i Kystpartiet, ser det som viktigst at hjelpen kommer frem til folk.
– Hovedprioriteten er at informasjonstiltakene når frem til de som har behov, enn hva slags organisasjon som står bak, om det er en stor eller liten organisasjon spesielt tilrettelagt for ulike innvandrergrupper, sier han til Utrop.
Warsame mener hjelpemidler i COVID-krisen også burde ha lokal forankring.
– Her i Nord-Norge er vi ekstra utsatte. I andre krisesituasjoner har stat og regjering hatt treg reaksjonstig grunnet dårligere utbygd beredskapsinfrastruktur. Her må det skjerping til fra regjeringens side.
