Foto: Statistisk Sentrabyrå
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
I 2015 mottok Norge 31 145 søknader om beskyttelse. I 2019 var tallet 2 305. I år er tallet enda lavere.
I løpet av de tre siste ukene med nasjonal karantene og stengte grenser (uke 12 – uke 14) har antallet asylsøkere til Norge sunket kraftig.
– Kun 26 har søkt om asyl i Norge. Jeg ser dette som en dramatisk utvikling. Overføringsflykntinger som skal hit har sine reiser på vent så lenge Norge har stengt grensene under COVID-krisen, sier forskeren til Utrop.
Nasjonale karantener i resten av Europa fører til sterke reiserestriksjoner.
– En ting er at de aller fleste flyselskaper krever reisepapirer og identitetsdokumentasjon, en annen er at de aller fleste selskapene ikke har adgang til å fly over landegrensene. Men også reiser via land er det sterke innskrenkninger på. Flyktninger har i praksis nesten ikke reisemuligheter i EU og Schengen-sonen grunnet grensestengningen.
Humanitær unntak
Samtidig er det slik at selv med stengte grenser finnes det adgang til humanitære unntak i internasjonal lovgivning. Flere EU-land benytter seg av disse for å blant annet frakte vergeløse barn fra overbelastede leire i Hellas.
– Nå må også Norge gjøre sin internasjonale plikt. Humanitære unntak gir adgang til å ta imot folk i en krisesituasjon. Overfylte leire, som Moria, hvor det bor opptil 3000 i et svært begrenset område, er smittebomber. Helsesituasjonen for de som holder til i greske leire er allerede svært prekær, og vil forverres i de kommende ukene, legger Østby. Han presiserer at han uttaler seg som privatperson og ikke som representant for SSB, til Utrop.
Felleseuropeisk ansvarsfølelse
Østby ser for seg at de ankomne kan få gjort sin asylprosess i Norge, og enten havner her eller andre steder.
– Greske myndigheter har lenge oppfordret andre EU- og EØS-land til å ta imot flyktninger, slik at man får løst opp situasjonen med overbelastninger i greske leire. I Norge har vi lenge signalisert at vi har en streng og rettferdig asylpolitikk. Ved å ta imot vergeløse barn og andre er vi med på å oppbygge rundt rettferdighetsaspektet. Her handler det om å vise felleseuropeisk ansvar i en vanskelig humanitær situasjon.
