Foto: flickr.com
Etter at Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut et forslag om lovregulering av rituell omskjæring av gutter tidligere i høst, har diskusjonen om omskjæring gått høyt. Departementet foreslår, fornuftig nok, at rituell omskjæring skal utføres av kompetente personer på en forsvarlig måte og at det skal finnes tilgjengelige tilbud for de som ønsker inngrepet gjennomført.
Dette fikk Barneombud Reidar Hjermann til å foreslå at det burde innføres en aldersgrense på 15 eller 16 år på omskjæring av gutter. Da er de nemlig gamle nok til å kunne bestemme selv.
Unødvendig smerte
Jeg ønsker ikke å ta motet fra dem som skal omskjæres etter at de har blitt kjønnsmodne, men det er altså slik at en omskjæring av et spedbarn er noe ganske annet enn en omskjæring når gutten er 16 år. Å fjerne forhuden etter at du har blitt voksen er vondt, svært vondt. Og det tar lang tid å få såret til å gro. Hvis det er sånn at omskjæring av gutter er en religiøs nødvendighet, så er det ganske bisart å foreslå at de får vente til det så å si gjør mest vondt.
Jeg undres på hva det er som får et ellers oppegående barneombud til plutselig å finne ut at en bokstavelig talt tusenårig tradisjon skal forbys? Millioner av jødiske og muslimske spedbarn er omskåret, og i USA er det ganske vanlig å omskjære spedbarn uten at det er religiøst begrunnet. Hvorfor denne motstanden?
Jeg blir urolig over at stadig flere europeiske land innskrenker den religiøse friheten. Frankrike forbyr burka, Sveits forbyr minareter, noen i Norge ønsker å forby omskjæring av guttebarn. Hva blir det neste?
Tragiske historier
Hvis det er sånn at omskjæring er et overgrep mot guttene – hvor er da alle de omskjårne som protesterer mot praksisen? Hvor er de tragiske historiene? Hvor er alle de misfornøyde omskårne? Er det ikke heller slik at de tragiske historiene er fra de tilfellene hvor omskjæringen skjer av ukvalifisert personell? Og det er jo nettopp dette Helsedepartementet nå vil regulere.
Men kanskje dette dreier seg om noe helt annet? Når jeg leser kommentarfeltene i ulike nettdiskusjoner om omskjæring, også i Utrop, blir det ganske tydelig at de som er mest mot omskjæring er de som ikke er omskåret selv. Det hindrer dem ikke i å synse i vei om ulike fantasifulle konsekvenser av omskjæringen.
Motstanden mot omskjæring av gutter dreier seg om mangel på kunnskap og angst for det ukjente. Og det dreier seg om sterk motstand, til tider hat, mot ritualer knyttet til religion.
Jeg blir urolig når majoriteten i større og større grad lager lover som regulerer hva minoritetene kan gjøre. Og som de har gjort i hundrevis av år.
Norge alene
Konsekvensen av å forby omskjæring før 15-16 års alder innebærer i praksis at du ikke kan være jøde eller muslim i Norge før du har nådd en bestemt alder. Etter hva jeg vet er det ingen andre land i verden som praktiserer en slik innskrenkning av religionsfriheten.
Jeg blir urolig over at stadig flere europeiske land innskrenker den religiøse friheten. Frankrike forbyr burka, Sveits forbyr minareter, noen i Norge ønsker å forby omskjæring av guttebarn. Hva blir det neste? Et påbud om å spise svinekjøtt fordi det er sunt?
Ser vi et mønster her? Eller, som min engelske venn ville ha sagt i sitt forsøk på å snakke norsk, ser vi et monster?
