Foto: Claudio Castello
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Denne kalde høstdagen på Oslos geografiske tak, mellom Tryvannshøgda og Frognerseteren, hadde Voksenopplæringen avdeling Sentrum og Oslo og Omland Friluftsråd gått sammen om å tilby elevene en mulighet til å bli kjent med norsk turkultur.
Etter noen timer med skogstur, kanopadling og flerkulturell turlunsj fikk vi prate med lærer Lisbeth Stokke Johnsen. Hun påpeker fordelene turene har, både språklig og sosialt.
– Vi er opptatt av friluftsliv og at folk skal gjøre noe annet enn å sitte på skolebenken. Tiltaket skaper godt samhold og er for mange et av få høydepunkter i et hverdag preget av mye studier, jobb og lite sosialt liv. Og selvsagt håper jeg også at dette kan skape interesse for friluftsliv.
Her i Norge snakker vi om lavkarbo og treningsdietter, samtidig som nyankomne ofte mangler basiskunnskaper om kosthold.
Ikke første gang
For klassen fra avdeling Sentrum, man elever fra land som Irak, Somalia, Palestina, Marokko, Etiopia, Eritrea, Afghanistan og Burma, er dette ikke første gang man er på tur.
– Vi har vært på skitur før og i tillegg besøkt Holmenkollen, sier Stokke Johnsen.
Kristoffer Øverland, som er prosjektleder i Oslo og Omland Friluftsråd, sier det viktigste målet er å fremme friluftslivet blant folk som ikke kjenner til dette, eller som er fysisk inaktive. Voksne nykommere er en av hovedmålgruppene.
– Rådet og Voksenopplæringen har hatt dette samarbeidet i en fem-seks år. Vi startet med skidager i samarbeid med FRIGO (Friluftsrådet i Gamle Oslo). Enkelte aktivitetsdager har vi hatt opptil hundre personer på tur.
Bruker tolk
Noen ganger har man til og med sett seg nødt til å ha med tolk.
– Ellers hadde det vært klin umulig å instruere folk. Vi har tidligere opplevd betydelige språkbarrierer, sier Øverland.
– Ofte hører vi at nyakomne, særlig fra ikke-vestlige land, sliter mye med fysiske plager grunnet lite mosjon. Er denne innføringen i det “erkenorske” friluftslivet en måte å bøte dette på?
– Her i Norge snakker vi nå om lavkarbo og hva som er den mest optimale treningsdietten, samtidig som folk i den gruppen du sikter til ofte har mangefulle basiskunnskaper om kosthold og det å holde seg i form. Her er det ikke viktig at man skal gå fra hytte til hytte flere timer i strekk som garvede turgåere, men å kunne se nærmiljøets muligheter. Voksne skal ideelt sett være i fysisk aktivitet minst en halvtime om dagen, slår han fast.
Palestinsk padling
For noen er det å gå i en kano en helt ny opplevelse. Farah fra Marokko leker med padleåret og synger sanger fra hjemlandet, mens hun og en etiopisk medelev legger ut på padlingen. Hun smiler tross den bitende fuktige kulden og det faktum at hun har vært oppe nesten hele natten for å lage mat til alle vi som var på turen. Tåken gjør at båten hennes og de andre knapt kan sees, til tross for at padlingen foregår noe få metre fra der jeg står.
Jeg er heldig og får padle sammen med den libanesisk-fødte palestineren Mohammed. Han viser seg å være en ganske god padler. I tåkens stillhet går praten om alt mellom himmel og jord.
– Jeg lærte å padle når jeg bodde i Libanon. Naturen er kontrastfylt. Kysten er grønn, innlandet tørt, men selv der finnes det elever og innsjøer som folk tar turen til, sier han med den største selvfølge.
Tilpasser norsk turkultur
Lærer Lisbeth Stokke Johnsen sier mange av elevene har fått sansen for skog, mark og ski etter å ha vært med på aktivitetsdagene.
– Ofte er det slik at damene får med seg mennene, og så barna med på tur, slik at det til slutt involverer hele familien. Noen har til og med kjøpt langrennsski til ungene.
Hun mener det til syvende og sist handler det om deltagelse, mer enn om å kunne gå best på ski eller krysse marka raskest.
– Voksenopplæringselever med lite botid har generelt sett svært begrenset nettverk. Folk er sulteforet på menneskelig kontakt og sosiale aktiviteter. Og da er det ikke rart at dette er en “happening” for mange.
