Foto: Tuva Rosenlund
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Overgrepsanklager, tullete medieuttalelser og horeturer til Riga. Siden den strenge skolemesteren Carl I. Hagen ga fra seg kateteret til Siv Jensen har det sakte, men sikkert gått nedover for det som for mange var Norges fremste liberale parti. Fra skatte- og avgiftsmotstand, via innvandrings- og u-hjelpsskepsis har Frp nå endt opp i bare fyll, rør og kluss.
Jeg tror dråpen som fikk begeret til å flyte over var uttalelsene fra stortingsrepresentant og nestleder Per Sandberg om at “Arbeiderpartiet spiller ofre etter 22. juli”. Sandberg kom med uttalelsen under spørretimen i Stortinget. Flere representanter fra Ap gikk fra salen i avsky og enkelte tok til tårene. I etterkant har Sandberg beklaget hendelsen, men en kan jo si at skaden er skjedd.
Teori, men ingen praksis
Selv har undertegnede gjennom flere års virke som journalist aldri hatt noen som helst vanskeligheter med Frp. Faktisk er det de som stiller kjappest med svar og er blant de lettere tilgjengelige i den til tider uoversiktlige floraen av norske politikere.
Vekslingen mellom å være mainstream og populistisk gir partipolitisk schizofreni.
Sandberg har selv abonnert på Utrop og den utskjelte Christian Tybring-Gjedde har også stilt opp i vårt studio til debatt i forbindelse med årets kommunevalg. Begge virker som greie og oppadgående karer, selv om jeg kan være helt uenig i hva de mener politisk.
Hva som for meg virker underlig er den slags Jekyll og Hyde-stemning som ser ut til å råde i partiet. Frp går hardt ut i kriminalitetsdebatten og med pisken mot papirløse som beveger seg ulovlig i Norge. Men så langt tilbake som i 2006 kunne Dagbladet skrive at Frp sto for halvparten av lovbruddene utført av partipolitikere. Årets skandaler, og sakene som har skjedd i mellomtiden vitner også om at partiet preker lov og orden, men ikke følger egne vedtatte forskrifter.
Schizofrent
Som andre partier bruker sikkert Frp medierådgivere for å fremstå som troverdige for allmennheten. Når man på så kort tid klarer å begå så mange tabber som mediene fanger og får griske telefonselgere til å se ut som helgener i sammenligning, er det fare på ferde.
Først og fremst tror jeg at problemet ligger i at Frp virker som et forvirret parti. Vekslingen mellom å være mainstream på den ene siden og politisk ukorrekt og populistisk på den andre gir partipolitisk schizofreni som resultat. Frp fremstår nå som det uansvarlige opposisjonspartiet som ikke sees på som et reelt alternativ.
Og det verste for dem selv er at her, i motsetning til andre tilfeller av alvorlig forvirring, så finnes ikke løsningen i pilleformat.
