I retten torsdag kom det frem at Philip Manshaus, som er tiltalt for drapet på halvsøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, i løpet av sommeren lastet ned flere bøker fra det amerikanske nynazist- og hvit makt-miljøet. Blant dem er to bøker av William Pierce, «The Turner Diaries» og «Hunter».
I starten av rettssaken viste Manshaus til manifestet til New Zealand-terroristen Brenton Tarrant.
William Luther Pierce (1933-2002) grunnla National Alliance som en periode var en av USAs viktigste nynazistiske organisasjoner, mest er nok mest kjent som forfatter. Romanene som utkom mot slutten av 1970-tallet er en slags hatefull science fiction satt i nær fremtid, og kan beskrives som oppskrifter på «rasekrig». Begge handler om hvite amerikanere som får nok av «undertrykkelsen» av hvite, og bestemmer seg for å slå tilbake ved å drepe jøder og «raseforrædere». Turner Diaries ender med at hvite nasjonalister etter å ha tatt kontroll over California og gjennomført en «Day of the rope» der «raseforrædere» blir hengt i lyktestolper, får tak i atomvåpen som de bruker til å erklære krig mot ikke-hvite verden over.
William Pierce regnes som en av inspiratorene for «lederløs motstand»-strategien, som oppfordrer til å begå terrorhandlinger på egenhånd i stedet for å lage organisasjoner og celler som kan rulles opp av politiet. Den anses å ha inspirert Utøya-drapsmannen. Tilsvarende strategier har blitt brukt av Den Islamske Staten (IS). En utilsiktet sideeffekt ved strategien er at den gjør det vanskelig å avgjøre hvor man skal sette grensen mellom psykisk sykdom og ideologisk motiverte handlinger, fordi handlingene ikke kan knyttes direkte til en organisasjon i tradisjonell forstand.
Manshaus har også lastet ned «The Luciferian Church», en pamflett som forfekter såkalt «Christian Identity». Dette er en kristen retning som har lite av det kristne nestekjærlighetsbudskapet eller budskapet om å gjøre alle folkeslag til disipler. I stedet mener den at hvite europeere og deres etterkommere i Nord-Amerika og andre steder er etterkommere av bibelske israelitter og dermed Guds utvalgte folk. Jesus var i virkeligheten blond og nordisk, og henvendte seg utelukkende til den hvite rasen. Dagens jøder stammer derimot ikke fra de gamle israelittene, men er bedragere og barn av Satan. Andre raser betraktes ofte som del av dyreriket, slik at raseblanding blir den største synden hvite mennesker kan begå.
På forsiden av pamfletten står flere kjente navn fra Christian Identity-miljøer, og adressen til New Crusade Christian Church. På 1970-tallet var dette et lite kirkesamfunn med forbindelser til nynazistiske miljøer og til Ku Klux Klan-lederen David Duke. Ifølge pamfletten skal kirken ha en kontaktperson i Storbritannia. Et nettsøk på mailadressen viser at det sirkulerer flere andre Christian Identity-tekster med samme mailadresse, selv om dette ikke trenger å bety at det dreier seg om mer enn en person eller at vedkommende faktisk har noen forbindelse til den tidligere kirken som ikke ser ut til å ha vært aktiv siden slutten av 1970-tallet.
I forklaringen sin forrige torsdag sa Manshaus «Vi må forsvare eksistensen til vårt folk og fremtiden til hvite barn», og siterte dermed «de fjorten ordene» til nynazisten David Lane. David Lane tilhørte «The Order», en hemmelig gruppe som ønsket å utløse en nazistisk revolusjon.
Både William Pierce, David Lane og New Crusade Christian Church inngikk i det raseideologiske miljøet i USA på 1970- og 80-tallet, et miljø som var knyttet opp til myndighetskritiske miljøer og til miljøer som forberedte seg på en snarlig sivilisasjonskollaps. Flere fra dette miljøet begikk rasistisk motiverte terror- eller voldshandlinger, inkludert David Lane som døde i fengsel i 2007 etter å ha blitt idømt livsvarig fengsel for drapet på en jødisk radiovert. Både Pierce og Lane har hatt betydning som ideologer fram til i dag, og har fått ny aktualitet gjennom internett der de ikke minst trekkes fram av unge høyreekstremister.
Hvor viktige disse har vært for Manshaus’ radikalisering er foreløpig umulig å si sikkert, men det er interessant å merke seg at dagboksnotater som ble lest opp i retten i dag både inneholdt referanser til en kommende rasekrig og til raseblanding som en alvorlig synd mot Gud. Både dagboksnotater og tidligere uttalelser i retten bærer også preg av en sterk avhumanisering av folk av annet opphav. Man kan også merke seg at Tarrants manifest som hovedsakelig har blitt trukket frem, inneholder lite hverken av antisemittisme eller klassisk rasisme men bare argumenter for at ulike folkeslag og kulturer bør leve adskilt.
Sammen med tidligere referanser fra Manshaus til aksellerasjonismen, det vil si ideen om at dagens system er så korrupt og ødelagt at man som «hvit nasjonalist» bør gjøre alt for å rive det ned inkludert å støtte handlinger og ideologier man ellers er uenig med, tegner det seg mer og mer et bilde av en person som først og fremst er påvirket av internasjonale strømninger fra internett og som i praksis kunne ha blitt radikalisert hvor som helst på kloden.