Foto: Gerardo Amechazurra
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
– Henvist til Frelsesarmeens lager for å få gratis klær
– Lager bål for å få lagd seg mat, og bor ute i skogen under åpen himmel
– Kjørt til Norge i privatbil og satt av ved Oslo S med kun femti kroner i lommepenger
Slik er hverdagen for en stadig økende andel arbeidsinnvandrere som har kommet til Norge med pass fra et annet EU-land, forteller Edith Stylo, ansatt ved Caritas Informasjonssenter.
Caritas infosenter for arbeidsinnvandrere ble åpnet for bare noen måneder siden, men ifølge polskfødte Stylo opplever man allerede nå at kapasiteten sprenges. Fellesnevneren er ifølge henne manglende språkkunnskaper i norsk eller engelsk hos dem som kommer.
Til våren kan vi vente et stort innrykkt av blant annet grekere og italienere. Dette er bare begynnelsen.
– 30 til 50 prosent av arbeidsinnvandrerne som besøker informasjonssenteret, kommer fra sør-europeiske land, særlig Spania. Av disse har noe mer enn halvparten opprinnelse i Afrika eller Latin-Amerika, men de fleste har spansk statsborgerskap. Ikke-vestlige i Spania er spesielt utsatt for å bli arbeidsledige. De er hardest rammet av krisen. Den nest største gruppen er polakker, dernest kommer litauere. Også irer, engelskmenn, rumenere, tsjekkere og andre oppsøker senteret. Noen har høyere utdanning, andre fagutdanning, men majoriteten er håndverkere og folk fra ulike servicebransjer med lang arbeidspraksis, men uten formell utdanning.
Prosjekt for arbeidsutvandring
Flesteparten er seriøse arbeidssøkere som energisk forsøker å skaffe seg et bedre liv i Norge. De som ikke har penger til overnatting, eller kan bo hos bekjente, blir fort tvunget til å overnatte ute.
Lures av mellommenn
Siden EØS-borgerne er arbeidsmigranter og ikke flyktninger og asylsøkere, har de ikke krav på sosialhjelp fra den norske staten. En vanskelig økonomisk situasjon i det kriserammede EU gjør at mange prøver lykken i Norge. Men lite kunnskaper kombinert med falske lovnader om jobb fra såkalte “mellommenn” gjør at mange havner i en vanskelig situasjon i Norge.
– Vi har hatt familier som har måttet slå leir ute eller bo i brakker. Siden de ikke får sosiale ytelser, kan disse arbeidsmigrantene bli potensielle ofre for kynisk utnytting. Det som skjer, er systematisert sosial dumping og menneskesmugling, som skjer foran øynene på norske myndigheter.
Norge intet paradis
Selv om Norge har lav arbeidsledighet og behov for arbeidsinnvandrere, er det nødvendig at det offentlige og sivilsamfunnsorganisasjoner styrker apparatene rundt arbeidsinnvandring, ifølge leder i Caritas, Bernt Gulbrandsen.
– Kan krisen føre til at flere nye grupper finner veien til Norge?
– Bølgen av latinamerikanere startet tidlig i år. Til våren kan vi vente det første store innrykket av blant annet grekere og italienere. Dette er bare begynnelsen.
– Hva slags løsning foreslår dere?
– Først og fremst at myndighetene anerkjenner denne gruppens vanskelige situasjon. Riktig og realistisk informasjon som når fram til dem som planlegger turen til Norge, er svært viktig. Her må den norske staten på banen. Videre må både det offentlige og sivilsamfunnets serviceapparat i Norge styrkes.
Reell situasjon
45-årige Leonardo Vergara kom til Spania i 1992 for å jobbe i malerbransjen. På det tidspunktet opplevde landet svært gode økonomiske tider. Kombinasjonen godt klima og kulturell likhet med Latin-Amerika gjorde at Spania ble hoveddestinasjonen for de fleste latin-amerikanere. Men etterhvert som krisen rammet landet for alvor fra 2007-08, ble Vergara arbeidsledig.
– For meg og min familie ble det uholdbart å bo i Spania, rent økonomisk. Gjennom venner og familienettverk fikk jeg vite om situasjonen i Norge, og vi valgte å flytte hit.
Vergara kjenner selv til mange av de såkalte “eurokriseflyktninger”, både av innvandreropprinnelse, men også av etnisk spansk bakgrunn.
– Noen fikk arbeid, andre har måttet vende hjem. Selv har jeg hatt flaks og fikk meg malerjobb tre måneder etter at jeg ankom Norge. Men jeg vet om folk som har måttet bo på flyplassen fordi de ikke har hatt råd til hotell.
Første året avgjørende
Vergara mener det er avgjørende hvordan ting går i det første leveåret i Norge for om folk klarer å etablere seg.
– Man får to valg: enten tilpasse seg og prøve å bo under forhold som ikke alltid er de aller beste, eller flytte tilbake.
Han er også kritisk til hvordan denne nye gruppen med arbeidsmigranter behandles av staten.
– Norge må ta tak i dette. Jeg ser ofte hvordan enkelte sjefer uten skrupler ansetter nyankomne med EU-pass på bekostning av egne ansatte fordi de nye er billigere i drift og jobber på midlertidige oppdrag. Vi må ihvertfall få en midlertidig ordning som sikrer folk rettigheter slik at de ikke utnyttes eller må sove på gaten.
– Vi gjør jobben
Statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet, sier derimot at dette er en prioritert oppgave.
Caritas informasjonssenter: Holder til i Storgata 38. Senteret tilbyr informasjon og veiledning til arbeidsinnvandrere fra EØS-land om husleieforhold, arbeidsliv, oppholdstillatelse, helsetjenester, norskopplæring, utforming av CV, samt andre praktiske behov. Senteret er foreløpig et forsøksbasert prosjekt, og er avhengig av nye bevilgninger for å sikre en fast drift. Foreløpig har man 1,2 stillinger fordelt på fire personer, i tillegg til frivillig innsats som dagligdriften.
Sosial dumping: arbeidsinnvandring hvor utenlandske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske. I praksis gjelder dette som regel de nye EU-landene, hovedsakelig Øst-Europa. Sosial dumping innebærer blant annet at arbeidsinnvandreren godtar dårligere boforhold, mangelfull opplæring og dårlig ivaretakelse av sikkerheten på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet har som oppgave å inspisere arbeidsplasser for å kontrollere at reglene overholdes. Tilsynet kan stenge arbeidsplassen hvis sosial dumping skulle forekomme.
(kilde: wikipedia.no, caritas.no).
