- Norsk PEN uenig med PEN America om Trump - 26.01.2021
- Hvem er her for de papirløse under en pandemi? - 23.05.2020
I det siste har de fleste kjent på hvordan det er å ha en annerledes hverdag. Pandemien har snudd livene til mange på hodet, og for de papirløse i landet har situasjonen vært prekær.
Lever i konstant uvisshet
Papirløse omfatter mennesker som har fått endelig avslag på sin asylsøknad, og mange er i en situasjon hvor retur til hjemlandet ikke lar seg gjøre av ulike årsaker. Det kan for eksempel være umulig med retur til opprinnelseslandet på grunn av manglende returavtale. Mange frykter for sitt eget liv.
Uavklart oppholdsstatus byr på et liv i pause, og mange befinner seg dermed i en slags limbo-fase. De kan verken bli eller returnere.
De ekstra sårbare får lite helsehjelp
I Norge har man begrenset tilgang til helsetjenester i det offentlige. Den hjelpen man har rett på er liten og formuleres i lovtekster som at den skal ytes så lenge det er «påtrengende nødvendig». Konsekvensen blir at mange lever med lidelser og smerter som kunne vært avhjulpet.
Tidligere forskning rundt papirløse peker også på at dette er en gruppe mennesker som er sårbar, og har dermed behov for helsehjelp utover det nødvendige.
Det har vært merkbart stille fra myndighetenes side rundt papirløse under pandemien
Personer i denne gruppen tvinges ofte langt for overlevelse i Norge. Og mange overlever ved hjelp av venner og bekjente. I et intervju med ABC Nyheter forteller Tor B. Jørgensen, styreleder for Mennesker i Limbo, at Korona-krisen har gjort livet verre for flere. Han forteller at de er i en ekstra sårbar situasjon, der de ikke kan risikere å smitte eller å bli syke selv.
Merkbar stillhet fra norske myndigheter
Land som Belgia og Nederland har allerede gitt mennesker uten oppholdstillatelse tilgang til de samme helsetjenestene som resten av befolkningen. I pandemiens tidligere fase så man også at Portugal, ga migranter en midlertidig tilgang til de samme rettighetene som ordinære borgere. Det seneste eksempelet er Italia, som på verdensbasis er et av landende som er verst rammet av pandemien, og som nå har gitt midlertidig oppholdstillatelse til 100 000 papirløse.
Det har vært merkbart stille fra myndighetenes side rundt papirløse under pandemien. Det eneste man har hørt om er engangsløsningen som omfatter eldre lengeværende. Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet vil man heller ikke si når denne ordningen kan bli en realitet.
Norge kritiseres av FN
I Oslo kan papirløse få hjelp ved helsesenteret for papirløse i Oslo, et tilbud Kirkens Bymisjon og Røde Kors samarbeider om. I utbruddets tidligere fase måtte senteret stenge, men fikk åpne igjen med et redusert tilbud.
Argumentene fra myndighetene har lenge vært at de frykter helseturisme hvis de tilbyr helsehjelp som er på lik linje med ordinære borgere til papirløse. De har i tillegg forsvart det tilbudet som allerede eksisterer. Signalet de sender ut er at de ikke vil at man skal bli fristet til å ville bli igjen i landet.
Norge fikk igjen nylig kritikk av FN for at det ikke tilbys nødvendig helsehjelp til papirløse migranter og tilreisende EØS-borgere uten europeiske helseforsikringskort.
Ny tid krever nye tenkemåter
Retten til helse er en menneskerett uansett hvem man er eller hvor man befinner seg. I et land hvor man er opptatt av å ivareta og beskytte disse rettighetene, skulle man tro vi hadde kommet lengre enn dette. Det er verdt å merke seg at vi befinner oss i en usikker og skummel tid, og flere eksempler viser at vi er nødt til å tenke annerledes i tiden som kommer. Det er med andre ord en tid hvor gamle måter å tenke på ikke vil kunne overføres til en ny hverdag.