Foto: Fanney Antonsdóttir
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Integreringsbarometeret 2020, som er Norges største undersøkelse om disse spørsmålene, ble lansert 11. juni.
Nesten 3000 personer har besvart et omfattende spørreskjema med spørsmål om blant annet tillit til innvandrere, diskriminering, hva som skal til for å regnes som norsk, innvandringens påvirkning på økonomi og kriminalitet, samt bruk av religiøse plagg og symboler i offentligheten.
Dataene i undersøkelsen ble samlet inn før demonstrasjonene i USA, og også før korona-pandemien.
– Det er flere som svarer at innvandring er bra for Norge enn dem som sier innvandring er dårlig, mens bare to av ti mener at det går bra med integreringen, forteller forsker Jan-Paul Brekke.
Fire av ti tror politiet forskjellsbehandler
84 prosent av respondentene svarer at de tror diskriminering forekommer i stor eller noen grad i Norge, noe som er et rekordhøyt tall i Integreringsbarometerets historie.
Klart færre, snaut fire av ti, tror at diskriminering forekommer i kontakt med politiet, hvorav bare seks prosent tror at slik diskriminering forekommer «i stor grad».
– Det blir spennende å følge dette spørsmålet videre i neste undersøkelse, for å se om hendelsene i USA også påvirker folks svar på om de tror det forekommer diskriminering i kontakt med norsk politi, sier Brekke.
Når man spør hva integreringsutfordringene skyldes, svarer seks av ti at nettopp diskriminering er en av årsakene til dette. Enda noen flere (63 prosent) sier seg enig i en påstand om at problemer med integrering kan skyldes at «mange innvandrere har en religion eller kultur som ikke passer i Norge».
Rasisme opprører
Et stort flertall på 86 prosent sier at de er enige i påstanden «rasisme opprører meg».
– Vi ser også at folks tillit til andre henger sammen med hvilken etnisk og geografisk bakgrunn innvandrere har. To tredeler av de spurte stoler helt eller ganske mye på etniske nordmenn, mens én tredel svarer det samme om innvandrere fra Øst-Europa, sier Brekke.
Kjønn, alder og utdanning har også betydning for folks syn på innvandring og integrering. Unge personer, kvinner og høyt utdannede har i snitt mer positive holdninger til innvandring enn middelaldrende, menn og lavt utdannede. De eldste respondentene har noe mer positivt syn på innvandring og integrering enn de middelaldrende.
– For eksempel ser vi at 47 prosent av menn sier at vi bør ta imot noen færre eller betydelig færre innvandrere, mens blant kvinner er tallet 37 prosent, sier Brekke.
– Krever innsats fra alle
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby anerkjenner synet om integreringen i Norge som todelt, hvor undersøkelsen viser at befolkningen i Norge er delt i synet på innvandring og at kun to av ti mener integreringen går greit.
Samtidig er det en tydelig økning i andelen som mener Norge bør ta imot flere flyktninger med beskyttelsesbehov, og en økt anerkjennelse av at diskriminering av innvandrere forekommer i Norge.
– Integrering er et felles arbeid som krever innsats fra oss alle. Funnene fra integreringsbarometeret understreker viktigheten av at vi har en fortsatt bred satsing på feltet og må jobbe sammen. Det å beherske norsk er nøkkelen til god integrering, og der har regjeringen kommet med nye tiltak som vi mener vil gjøre integreringen i Norge enda bedre. I forslaget til ny integreringslov, som ble lagt frem for Stortinget 24. april, satser vi enda mer på utdanning, kvalifisering og kompetanse. Det skal være grunnlaget i integreringspolitikken, sier Melby til regjeringen.no.
Viktig kunnskap
Integreringsministeren mener IMDi gjennom Integreringsbarometeret bidrar til viktig kunnskapsutvikling på feltet.
– Her har vi informasjon som viser viktigheten av at vi har fokus på å drive integreringspolitikken fremover på en bedre måte. For bedre er alltid mulig, sier Melby.
Også IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn ser ut til å dele samme oppfatning.
– Integreringsbarometeret gir oss muligheten til å følge utviklingen i folks oppfatninger over tid. Det er et viktig bidrag til en mer kunnskapsbasert debatt om innvandring og integrering. Et flertall av oss er såkalte integreringsoptimister, men fortsatt mener bare to av ti at integreringen går bra. Dette forteller meg at integrering er utfordrende, tar tid og at vi alle har en jobb å gjøre, skal vi få et inkluderende samfunn der alle deltar og bidrar, sier Rieber-Mohn til regjeringen.no.
FAKTA
Integreringsbarometeret 2020
- Integreringsbarometeret måler folks holdninger til innvandring, integrering og mangfold.
- Analysene utføres av Institutt for samfunnsforskning (ISF), på oppdrag fra Integrerings- ogmangfoldsdirektoratet (IMDi). Kantar står for datainnsamlingen.
- Spørreundersøkelsen er utført i et representativt utvalg på 2968 personer i november 2019.
