– Jeg gir det fra meg

«Du stopper Jamal og Farhad og ber dem identifisere seg – før du reiser med familien på ferie. Til Afrika. Det er så jævlig spennende, kulturen, maten, luktene, folka» (Berit Sørlie)

• Author
• Recent Posts

Berit Sørlie

Mediegrafiker, Rødt-medlem og mor– med engasjement for musikk, psykisk helse, litteratur, politikk og fotball

Latest posts by Berit Sørlie (see all)

• – Jeg gir det fra meg - 09.07.2020

Idris Elba
oh my God, sexiest man on this planet.
Sam Cooke, Otis Redding, Marvin Gaye, James Brown, king of soul.
Beyoncé, Rihanna hot as hell.
Kendrick Lamar, så ham sist jeg var i USA – helt rått.
Bare elsker Zlatan, ingen gjør det samme,
han er
helt spektakulær,
så du det siste målet eller? Jesus! 

Dere elsker hip hop, spesielt fra nittitallet,
Biggie, Nas, 2Pac, Wu-Tang – det er faen meg det råeste, fett, dope – mens dere ansetter Anne og Inger, Bjørn
og Per, kanskje til og med Ulrika og Tage, Anker og Lærke.
Mustafa, Muhammed, Kareem
eller hva faen de heter
alle sammen,
overser dere glatt og James og George
er for usikkert. 

Dere beundrer Nelson Mandela, leser  Roots
– det er så tragisk – mens dere overser
naboen Aailyah,
hilser ikke, hun er for mørk
i huden
for min smak.
Du stopper Jamal og Farhad og ber dem
identifisere seg
før du reiser med familien på ferie
til Afrika,
det er så jævlig
spennende, kulturen, maten, luktene, folka.

White privilege, to ord
som står der så foraktelig og gliser,
hånflirer
av oss alle. Råttent, ekkelt,
nedrig.
Gir deg blikket så du virkelig skjønner
hva forakt er,
jeg krymper meg, ser ned
i skam.

Jeg er hvit, kvinne, bor
i Norge
og jeg vil ikke ha det. Jeg vil ikke ha det på meg.
Det sitter
fast på meg
som en klegg, som en flått,
og det forsvinner ikke. Jeg vil ikke ha det, sier jeg!
Jeg vil ikke ha
fordelene.
Jeg er født sånn,
hvit.
Likevel, jeg gir det
fra meg,
kaster det i søpla,
for det er nettopp det det er,
søppel. Noe råttent, noe vi kaster i avsky, noe som
stinker.
Det stinker men blir ikke borte selv om vi dumper det i containeren. Det lurer
i underbevisstheten, i skyggene,
i tåka. Som styggen på ryggen,
du prøver å løpe fra det.

Jeg  pælmer det i veggen som en
trassig unge, banner som en tenåring; Piss off!
For det minner meg om Hitler, om
Ku klux klan, om Apartheid.
Det minner meg
om jødeutryddelsen
under 2. verdenskrig. Rasehygiene.

Det er nærmest usynlig, så ubevisst,
vi tenker ikke over det.
Ikke kall meg vellykket,
privilegert,
jeg er ikke det
så lenge jeg drar fordel av at andre blir
diskriminert. 

Jeg pakker det ned, kaster det
og begraver det.