Synkende status, mangel på lærlingplasser, stadig mer konkurranse med arbeidskraft fra EU, usikre arbeidsforhold. Listen over problemer knyttet til yrkesfaglig videregående opplæring ser bare ut til å vokse.
Yrkesfagene har også lenge vært hjemsøkt av høye frafallstall. 36 prosent av elevene som startet på en yrkesfag i 1999, hadde avbrutt utdanningen fem år etter. Blant elevene som startet i 2005 var det tilsvarende tallet 29 prosent. Det er altså en viss forbedring å spore.
I det siste har det blitt populært å hevde at barn av innvandrere gjerne satser på de såkalte ALI-yrkene (advokat, lege, ingeniør). Men mange med innvandrerbakgrunn (første eller andre generasjon) går på yrkesfag. Og det er slett ikke noe å skamme seg over. Samfunnet er imidlertid blitt grepet av en slags kollektiv «utdanningsmani». Den allmenne oppfatning synes å være at kun en akademisk utdanning gir virkelig prestisje.
Det er flere grep som kan tas for at yrkesfagene kan gjenvinne sin tapte prestisje.
Dette er en uheldig utvikling. Norsk næringsliv ville allerede i dag slitt uten faglært arbeidsinnvandring, melder NHO. Problemet gjelder stadig flere sektorer. Og i fremtiden vil behovet for faglært arbeidskraft bare øke. NAV Eures melder at hotell- og restaurantbransjen, bygg- og anleggssektor og industrien nå har rekordbruk av EU-arbeidskraft.
Det er flere grep som kan tas for at yrkesfagene kan gjenvinne sin tapte prestisje. Utrop mener det bør bli mulig å velge flere ulike løp når man tar yrkesfag. Reformene på begynnelsen av 2000-tallet har ført til at alle elever må gjennom en nokså generell og teoretisk kvern de to første årene før de går ut i praksis. Det har ført til at de unge nå er mindre attraktive som lærlinger etter to år på yrkesfag. Grunnen er at de har lært generelt om for eksempel matfag, i stedet for å lære spesifikt å om hva som skal til for å bli kokk, baker eller konditor. Dette er tre ulike fag som krever ulike fagkompetanse, men det har ikke de siste reformene tatt tilstrekkelig hensyn til, hevder de som har greie på det.
Hvis det legges til rette for at man kan begynne rett i praksis og ta teori underveis, samtidig som man finner tilbake til ordningen med tidlig spesialisering, vil man nok se en forbedring hva gjelder frafall.
Det er også viktig at innvandrerforeldre går i seg selv og ikke krever av sine barn at de skal bli ingeniører eller leger når det den unge håpefulle aller mest ønsker er å ta en spennende utdanning innen elektrikerfaget, murerfaget eller barne- og ungdomsarbeiderfaget. Dette er nyttige utdanninger som gir Norge fagfolk landet har bruk for.
Utdanning for fremtiden
I dette nummeret skriver Utrop diverse saker om utdanning. Vårt klare inntrykk er at personer med minoritetsbakgrunn gjør seg gjeldende på stadig flere samfunnsarenaer og innenfor stadig flere fag. Selv om mye stadig er ugjort, er dette en gledelig utvikling.
