Karriere på skinner

Utrop møter Navneet Singh på Baneservice sitt verksted på Nyland i Groruddalen. Her bygges og fikses komponenter før de blir fraktet ut på jernbanenettet. Navneet angrer ikke på at han ikke ble elektriker. Arbeidet som signalmontør er mye mer variert og omfattende.

– En elektriker går til en grossist, tar ut en lysbryter og setter den opp hos kunden. Hos oss må vi bygge bryteren før vi drar ut og setter den opp. Det er mye mer fascinerende enn å gjøre en halvveis jobb. Ellers består jobben av alt fra grovmekanikk til finelektronikk. Vi dekker alle felt.

Sin unge alder til tross, har norsk-inderen rukket å jobbe med skinner og signal i hele seks år. Stoltheten er naturlig nok ikke langt unna når Navneet Singh ser tog passere trygt forbi et sted hvor han har vært og arbeidet.

En signalfeil betyr ikke at det er noe galt med signalanlegget.

– Det gir en god følelse. Man føler at man har bidratt, sier 22-åringen.

En tilfeldighet
Egentlig var det elektriker han skulle bli. Helt siden han var liten gutt på Holmlia i Oslo har Navneet likt å fikle med ting. På videregående gikk gjennomsnittskarakteren i taket da han valgte elektrofag. Etter utplassering i et elektrikerfirma fikk han muntlig løfte om sikker lærlingplass. Sjokket var derfor stort da Navneet midt i sommerferien fikk beskjed om at firmaet allikevel ikke skulle ta inn lærlinger. Dermed stod han på bar bakke uten verken lærlingplass eller skoleplass. En uke senere ble han headhuntet av Baneservice.

– De ringte og fortalte at de så jeg ikke hadde noen lærlingplass. Jeg hadde satt opp signalmontør på tredjeplass på søknaden om lærlingplass. Det var helt tilfeldig. Jeg satte bare opp noe, siden jeg var sikker på å få plass i firmaet der jeg hadde vært utplassert, forteller Navneet.

Feil om signaler
Jobben består i å sørge for at togene kan kjøre trygt. I media hører man om forsinkelser i togtrafikken på grunn av feil ved signalanlegget. Det er en formulering som provoserer Navneet.

– Systemet er lagt opp slik at oppstår det en feil, så kan man ikke kjøre tog av hensyn til sikkerheten. Feilen oppstår fordi anlegget er gammelt og fordi det ikke er utført nok vedlikehold. En signalfeil betyr ikke at det er noe galt med signalanlegget. Det er alltid signalanlegget som stopper feilen, forklarer han.

Støtter foreldrene
Navneet Singh har arbeidet på jernbanestrekninger i hele landet. Han har mulighet til å jobbe turnus, har egen firmabil og tjener godt. Foreldrene var ikke like begeistret for all reisingen i lærlingperioden, men nå er de veldig støttende. Navneet har bidratt med kjøp av hus til dem i India. Når de er i Norge, bor de sammen med Navneet i familiehuset på Lillestrøm, som han har overtatt.

– Foreldrene mine har alltid vært omtenksomme og tatt seg av meg. Nå er jeg glad for at jeg kan gi litt tilbake, sier han.

Blir ingeniør
Navneet Singh er forbilde for lærlinger i Baneservice. Han er også med på å utarbeide anbud. Det liker han godt. Selv om det er mulig å jobbe seg oppover i Baneservice, ønsker han å ta mer utdanning. Neste høst planlegger han å sette seg på skolebenken for å bli ingeniør. Etterpå kommer han gjerne tilbake til Baneservice.

Ole Christian Rognlien er sjefen til Navneet. Han beskriver norsk-inderen som selvstendig og faglig sterk.

– Singh tar ting fort og brenner mer en gjennomsnittlig for faget, sier Rognlien.

Han har forståelse for at Navneet ønsker å utdanne seg videre, men synes det blir trist å måtte erstatte ham.

Få flerkulturelle
Baneservice har rundt 400 ansatte. Nesten ingen av dem er flerkulturelle.

– Å jobbe på jernbanen har vært en tradisjonell norsk greie, som tidligere ofte gikk i arv fra far til sønn, hevder Rognlien.

Singh tror noe av forklaringen er manglende informasjon om signalmontøryrket på videregående. Selv hadde han ingen kunnskap om hva en signalmontør gjør da Baneservice ringte og ville ha ham til intervju.

– Etter seks år på jernbanen er jeg imdlertid ikke i tvil om at det ikke finnes en bedre arbeidsplass, avrunder han.