Foto: Wikimedia Commons
- Bryt taushetskulturen vår! - 22.01.2016
- Innvandrernes stemmer er viktige - 18.07.2013
- Terroristens talerstol - 30.04.2012
Grunnen til å gjennomføre en rettssak er å bevise skyld eller uskyld, belyse hvilken forbrytelse som er blitt begått og deretter å utmåle en eventuell straff. I rettprosessen nekter vanligvis gjerningsmannen sin skyld, hans advokater forsvarer ham og insisterer på at han er uskyldig. Aktorene på sin side argumenterer for at saken mot gjerningsmannen bør føres og prøver å bevise skyld.
Sprer ideologi
Men hva er vitsen med å holde en så krevende, dyr og over langvarig rettssak for Breivik? Han nekter ikke sin skyld. Han insisterer på å argumentere for sin forbrytelse. I Norge er det helt klare strafferegler, og hver forbrytelse har en bestemt strafferamme. Derfor forstår jeg ikke at hva som er poenget med å ha en så omfattende rettssak. Hver dag reklameres det for hans ideer og teorier fra hundrevis av medier. Hans ideer spres gjennom forskjellige radio- og tv-kanaler, aviser og nettsteder. Hvert ord han bruker i retten, spres tusen ganger av tusen forskjellige kanaler. Hans meninger og ideer skaper frykt hos europeerne for utlendingene, særlig muslimer. Han er mot det flerkulturelle samfunnet, kvinners rettigheter og menneskerettighetene. Hva er vitsen med å vise ham frem dag ut og dag inn?
En terrorist blant mange
Breivik er en terrorist i likhet med andre terrorister, f eks Abu Qatada (islamistisk ideolog med mulige bånd til al-Qaida red.anm), og må behandles på samme måte i retten. Hvilken terrorist de siste 20 årene har fått så bred mulighet for å spre sine tanker og ideer i en rettssak?
Beskjeden er: drep som Breivik, da kan du også få oppmerksomhet av verden.
Retten må være klar. Vi kan ikke bruke forskjellige standarder for å dømme terrorister avhengig av om de er fanatikere som tror på den hvite overlegenhetsideologi, eller om de tilhører jihadist-varianten.
Feil beskjed
I steden for å behandle Breivik som alle andre tiltalte, har domstolen gitt ham en global megafon. Denne rettsbehandling representerer en belønning for Breiviks handlinger: Han ville aldri fått en slik belønning og oppmerksomhet hvis han hadde begrenset seg til å skrive en bok eller hatt en blogg. Rettssaken i Oslo gir en klar og beskjed til folk som vil være som Breivik. Beskjeden er: drep som Breivik, da kan du også få oppmerksomhet av verden.
Med demokrati og menneskerettigheter som utgangspunkt skjer en farlig bevegelse i denne retten. Hvilken talsperson, hvilken filosof, hvilken ideologisk leder får så stor mulighet i dagens samfunn for å spre sine meninger og ideer? Er det slik at europiske medier påtar seg denne oppgaven med å spre Breiviks farlige og umenneskelige tanker og meninger?
Disse dagene har hele mitt skjelett skjelvet hver gang jeg har lest forsidene av norske og skandinaviske aviser, eller sett bilder av ansiktet til Breivik, som tror han er en vinner.
