Foto: Sahar Ajami
- Mer innvandring = mer kriminalitet? - 07.01.2015
- Halal- og haram-lån - 01.04.2012
Innvandring og kriminalitet er et samtaleemne som aldri synes å gå av moten. Skal vi bedømme ut fra det vi leser i de store mediene, er innvandrere langt mer kriminelle enn den øvrige befolkningen. Men det viser seg at sammenhengen mellom innvandring og kriminalitet er langt mer usikker enn man kan få inntrykk av.
Likevel er vanlige folk bekymret. Undersøkelser utført i 1993 og 2005 av ”International Social Survey Programme” viser at i OECD-landene er majoriteten av befolkningen redde for at innvandring skal føre med seg mer kriminalitet. I de fleste tilfellene er det langt flere som er redde for dette enn for utstøting fra arbeidslivet som følge av at innvandring betyr billigere arbeidskraft.
Oppfatningen av at innvandring fører til kriminalitet er dessuten mer utbredt i Norge enn mange andre europeiske land, viser en rapport fra SSB fra 2004.
Mer enn ni av ti kriminelle handlinger begås av personer uten innvandrerbakgrunn.
Overrepresentert
Hva sier forskningen oss om sammenhengen mellom innvandring og kriminalitet? For det første at innvandrere er minst like forskjellige som majoritetsbefolkningen. Innvandrere fra land som Kina, India og Filippinene ligger under gjennomsnittet på kriminalitetsstatistikken. Mens andre, fra for eksempel Irak, Kosovo, og Somalia, ligger over gjennomsnittet.
Siden innvandrergrupper er ulike, gir sekkebegrepet ”innvandrerkriminalitet” liten mening. En del av overrepresentasjonen skyldes befolkningsstruktur, for eksempel alder og kjønn. Når man justerer for dette, faller overrepresentasjonen med 25-40 prosent hos enkelte grupper. Andelen dømte i innvandrergruppen generelt var 2,7 prosent i 2004, mot 1,7 prosent i befolkningen generelt. Det er også tall som tyder på at botid reduserer faren for kriminalitet. I perioden 2001-2004 viser kriminalitetsstatistikken en nedgang i andel gjerningspersoner hos innvandrere fra Somalia fra 7 til 5,6 prosent, og innvandrere fra Vietnam har en nedgang fra 1,9 prosent til 1,5 prosent.
Overrepresentert
Den største gruppen kriminelle i Norge er de uten innvandrerbakgrunn. Mer enn ni av ti kriminelle handlinger begås av personer uten innvandrerbakgrunn. Men det er ikke til å stikke under stol at enkelte innvandrergrupper er overrepresentert på kriminalstatistikken, selv etter justering. Hva skyldes dette?
Den forskningen vi har på feltet, avviser en signifikant sammenheng mellom innvandring og kriminalitet. Det er flere ting som kan forklare overrepresentasjonen hos innvandrere. For eksempel hvorvidt oppdagelsesrisikoen er høyere for innvandrere, og om forskerne under justering fanger opp riktige faktorer. Kriminolog Guri Larsen mener at overrepresentasjonen av innvandrere i kriminalitetsstatistikken kan forklares med levekår. Hun peker på at innvandrere kommer dårligere ut på en rekke områder, som utdannelse og tilgang til arbeidsmarkedet. Hun legger også vekt på at politiet har et skjerpet blikk på denne gruppen.
Innvandrere pågripes oftere
Det er ting som tyder på at innvandrere er mer utsatt for kontroll fra politiets side. SSB-forskerne Torbjørn Skarðhamar og Kristin Henriksen formulerte seg slik i en rapport fra 2011:
– [T]rivielle møter mellom innvandrergutter og politiet [eskalerer] lettere grunnet misforståelser. […] Det mangler så vidt vi vet sikre systematiske undersøkelser av hvorvidt måten rettsvesenet møter innvandrerbefolkningen på har konsekvenser for overrepresentasjonen i kriminalstatistikken. Dette spørsmålet må derfor regnes som uavklart i norsk sammenheng.
I en artikkel fra 1999 kommer det fram at langt flere innvandrere blir pågrepet enn øvrig befolkning. I 1998 ble det regnet ut at pr. 1000 innbyggere pågripes ni innvandrere mot nær fire nordmenn. De fleste pågrepne har bakgrunn fra den tredje verden. Innvandrere bor i større grad i byer og bynære strøk, eksempelvis ble det i Oslo pågrepet nær 16 innvandrere per 1 000 bosatte, to-tre ganger flere enn blant innvandrere bosatt utenom Oslo, der forholdstallet var seks per 1 000. For norske Oslo-borgere var forholdstallet sju pågrepne per 1 000, vel dobbelt så høyt som i landet ellers.
Adresseavisen har laget en oversikt over straffesaker fremmet for Trondheim byrett i år 2000 og 2001 som illustrerer problemstillingen. De finner at personer med utenlandsk bakgrunn dobbelt så ofte blir tiltalt som personer med norsk bakgrunn.
Ingen økning i kriminalitet?
Den internasjonale forskningen viser at selv om det i noen tilfeller er noe overrepresentasjon i kriminalitetsstatistikken blant innvandrere, fører dette ikke til noen økning i det generelle kriminalitetsnivået. Innvandrere er ikke mer kriminelle enn andre, men noen innvandrergrupper kan være overrepresentert på enkelte kriminalitetsområder. Hovedforfatter av SSB-rapporten “Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning”, Torbjørn Skardhamar bekrefter langt på vei dette:
– Det har det ikke vært noen økning i generelle kriminalitetsnivået de senere år selv om innvandringen har økt.
Generell overrepresentasjon uten at det generelle kriminalitetsnivået øker, kan stemme med norske forhold. Men han understreker at de ikke har jobbet med endringer over tid, så han kan ikke uttale seg direkte om dette fenomenet. Forskeren finner ingen sammenheng mellom sysselsetting, bosted, og kriminalitet. For sysselsetting kan dette skyldes at man har et meget grovt mål på sysselsetting. Når det gjelder bosted kan det være at en slik sammenheng ikke finnes, eller at denne finnes på et mer findelt nivå, for eksempel nabolag.
Innvandring og kriminalitet
Fra slutten av 1800-tallet til i dag har assosiasjonen mellom kriminalitet og innvandring stått sentralt. Selv om det har vært lite eller ingen empirisk forskning til å støtte et slikt synspunkt, har synet vedvart. Det er bare i de siste 10-20 årene at forskere har begynt å se på hvor sant dette “faktum” egentlig er. I USA tror for eksempel nesten 75 prosent at mer innvandring fører til mer kriminalitet.
Hovedfunnene av forskningen de siste 100 årene på innvandring og kriminalitet er imidlertid at innvandrere nesten uten unntak har lavere kriminalitetsrater enn majoritetsbefolkningen.
I en høring i Representantenes hus i 2007 om innvandringsreformer ble Anne Morrison Piehl, professor i økonomi med bred bakgrunn fra forskning på kriminalitet, bedt om å redegjøre for sammenhengen mellom innvandring og kriminalitet. Hun fastholdt at innvandrere har lavere sannsynlighet for å begå kriminalitet og viste til en rapport hvor man sammenlignet byer med lav innvandrerandel med byer som har høy innvandrerandel uten å finne noen statistisk signifikant forbindelse mellom innvandring og kriminalitet. I den empiriske forskningen finner man faktisk i mange tilfeller at kriminaliteten synker når innvandrerandelen øker.
Et paradoks
Flere forskere har sett på dette tilsynelatende paradokset. En av dem er Robert J. Sampson, leder for sosiologifakultetet på Harvard. Selv om innvandringen til USA har eksplodert utover på 1990-tallet, har kriminaliteten i de store innvandrertette nabolagene sunket markert. Kriminaliteten i Chicago blant meksikanske innvandrere var vesentlig lavere enn blant andre grupper som hvite og afroamerikanere. Datagrunnlaget er over 3000 voldelige forbrytelser i tidsrommet 1995-2002, der man så på 180 nabolag som varierte fra være godt integrerte til sterkt segregerte. Den lavere kriminaliteten kan tilskrives sterkere familiestrukturer, for eksempel det at meksikanske innvandrere har større sannsynlighet for å være gift, hevder forskeren.
I en annen artikkel skriver fra 2008 skriver Sampson at blant første generasjons innvandrere er det 45 prosent mindre sannsynlighet for voldelig kriminalitet enn blant tredje generasjons amerikanere. Det å bo i nabolag med sterk konsentrasjon av innvandrere er direkte assosiert med færre tilfeller av vold.
I et essay skriver forskerne Martinez og Lee at i nabolag der det er faktorer som gjør sosial kontroll med innbyggerne vanskelig, slik som høy rate av inn og utflytting, og sterk etnisk heterogenitet. Derfor forventer forskerne å se mer kriminalitet når innvandrere bosetter seg i desorganiserte nabolag. Det gjøres her en distinksjon mellom fattige, men homogene ”ghettoer”, og desorganiserte, fattige men heterogene ”slummer”. Bare i sistnevnte forventer man å se økt kriminalitet.
Gode krefter har stått sammen
På bakgrunn av denne forskningen er det ikke overraskende at vi ser at kriminaliteten i Groruddalen har sunket når innvandrerandelen har økt. Det gode arbeidet på tvers av etater, som er gjort i Groruddalen for å integrere innvandrere; spesielt ungdom, kan også ha spilt inn.
– Vi er mange gode krefter som har slått oss sammen – bydelene, borettslagene, fritidsklubbene, skolene, politiet og foreldrene. De fleste som bor her vil ha det trygt, og vil det beste for barna sine, sier stasjonssjef Espen Aas ved Stovner politistasjon til VG.
Større innvandrertetthet i et nabolag er ofte assosiert med sterkere lokalsamfunn og mindre kriminalitet. Den amerikanske forskeren Tim Wadsworth legger også vekt på at det er ikke finnes empirisk forskning som støtter teorien om at mer innvandring gir mer kriminalitet:
– Derimot er hovedfunnet at innvandring gir en beskyttende effekt med sterke fellesskapsbånd som forårsaker en kulturelt betinget forpliktelse til konformitet og vern mot de kriminalitetsfremmende effektene av sosial desorganisering, overbelastning og økonomisk og sosial marginalisering (oversatt fra engelsk, red. anm).
