Utlendingsdirektoratet (UDI) fikk instruksen fra Justis- og beredskapsdepartementet onsdag forrige uke. Der står det at 50 syrere som befinner seg i Hellas, skal frivillig relokaliseres til Norge.
– Det vi har gjort foreløpig, er å ta kontakt med EU-delegasjonen for å sette i gang det internasjonale aspektet ved dette. Det er en formell kanal for å få kontakt med greske myndigheter, Det europeiske asylstøttekontoret (EASO) og EU-kommisjonen, sier avdelingsdirektør Hanne Jendal i asylavdelingen i UDI til NTB.
I tillegg vil asylsøkere ikke tas til Norge dersom de utgjør en sikkerhetsrisiko. Det vil de eksempelvis kunne være dersom de har gjennomført krigsforbrytelser, utgjør en trussel mot rikets sikkerhet eller har begått alvorlige forbrytelser. Dette er vanlig prosedyre, opplyser Jendal.
Instruksen gjelder asylsøkere i Hellas, og Moria er ikke spesifikt nevnt. Det er heller ingen underkvote for enslige mindreårige asylsøkere i instruksen.
– Det kan være at man ser spesifikt på Moria-leiren, men det er ikke sikkert at det er nok flyktninger der som oppfyller kriteriene, så det gjenstår å se, sier Jendal.
– Vi har ikke laget noe kostnadsoverslag ennå. Men det forutsettes i instruksen at det er dekket innenfor gjeldende budsjett. Vi legger også til grunn at vi må prioritere disse sakene.
– Betyr det at det vil kunne gå på bekostning av andre saker?
– Det kan det gjøre. Men det har kommet få asylsøkere til Norge nå, og vi har utfordringer med å fylle opp kvotene på grunn av koronasituasjonen. I utgangspunktet har vi en flyktningkvote på 3.000, sier Jendal.
Jendal kan ikke si noe om hvordan flyktningene vil fordeles i norske kommuner.
– Men flere kommuner har sagt at de har kapasitet til å ta imot dem. Vi vil også måtte vurdere om noen av dem har spesielle behov, og om noen kommuner da egner seg bedre enn andre, sier Jendal.
Da Norge hentet folk fra Hellas ved forrige anledning i 2016-2017, tok det rundt tre måneder fra instruksen var mottatt av UDI til de første flyktningene ankom Norge.
– Nå er det på langt nær like mange det er snakk om, men samtidig er det logistikkmessig mer krevende, spesielt med tanke på koronasituasjonen, sier Jendal.
– Antakeligvis må vi be Det europeiske asylstøttekontoret eller UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger, journ.anm.) om å foreta den første screeningen slik at vi får mapper på den enkelte til vurdering, sier Jendal.
Deretter vil trolig den enkelte asylsøker bli intervjuet ved ankomst i Norge, og et vedtak vil da også bli fattet i Norge.
Fakta om frivillig relokalisering av asylsøkere fra Hellas
* Norge skal hente 50 syrere fra flyktningfamilier i Hellas i tråd med forpliktelser i EUs relokaliseringsprogram
* I instruksen fra Justis- og beredskapsdepartementet til Utlendingsdirektoratet (UDI) 9. september er det i hovedsak fem kriterier som blir lagt til grunn for hvem som får komme til Norge dersom de vil:
1. Det må være sannsynlig at de er statsborgere i Syria
2. Søkerne er del av en familie med mindreårige barn
3. Det må være sannsynlig at relokalisering vil være til barnets beste
4. Familiene må reise sammen til Norge
5. Det må være stor sannsynlighet for at de vil bli anerkjent som flyktninger i Norge
* I tillegg vil asylsøkere ikke tas til Norge dersom de utgjør en sikkerhetsrisiko
* Det er ikke spesifisert om de vil hentes fra den mye omtalte Moria-leiren, og det er heller ingen underkvote for enslige mindreårige asylsøkere i instruksen
* Det er ikke klart når de første asylsøkerne vil ankomme Norge, men det kan ta flere måneder
* Det er satt ned en gruppe i Norge bestående av fagfolk fra ulike avdelinger i UDI, Politiets utlendingsenhet (PU) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som har ansvaret for saken. Gruppen hadde oppstartsmøte mandag 14. september
* Det er ikke laget noe overslag for de administrative kostnadene, men det forutsettes i instruksen at det er dekket innenfor gjeldende budsjett
Kilder: Justis- og beredskapsdepartementet , UDI, NTB
