Foto: Samer Shurukh
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
I notatet Tiggerbander; kriminelle bakmenn eller fattige EU-borgere? skriver forskningsleder ved NOVA, Ada I. Engebrigtsen, om den nye migrasjonen av tiggere og andre gatearbeidere i Norge.
– Tigging i Oslo og andre deler av landet har vært sterkt debattert den siste tiden. Særlig er det romfolk som provoserer, og kunnskap om denne gruppen kan bidra til å belyse debatten. Vi må heller ikke glemme hvordan romfolk, reisende og andre sigøynergrupper er blitt behandlet i Europa i tidligere tider, sier hun til forskning.no.
Lavutdannede og fattige
Flesteparten av rumenske romfolk tilhører de fattige lagene av befolkningen, går det frem i notaten. Barna går sjelden på skole, og de voksne er stort sett arbeidsløse og overlever på en blanding av ulike former for dagsarbeid som småsalg, utføre tjenester for lokalbefolkningen og tigging.
– Til tross for noen forbedringer de siste årene, gjør den økonomiske situasjonen sammen med denne befolkningens ofte totale mangel på grunnutdannelse, migrasjon til den mest rasjonelle løsningen for mange, forteller Engebrigtsen.
20 til 40 kroner timen
I Norge tjener tiggerne, etter Engebrigtsens beregning, gjennomsnittlig 20-40 kr timen. Ved å trekke fra 1000 kroner til reise tur/retur og noen tusen til i andre utgifter, blant annet til mat og opphold i Norge, kan gatearbeiderne sende minst 45.000 hjem til Romania, noe som betyr 2700 kroner per person i måneden. Tilsvarende er en rumensk gjennomsnittslønn på 2700 kroner.
– Selv om det er lønnsomt for tiggerne å tigge utenfor Romania, er ikke overskuddet stort nok til å være interessant for eventuelle bakmenn, hevder Engebrigtsen overfor forskning.no.
Uaktuelt med forbud
Hun legger også til at utvisning og forbud mot innreise vil være et brudd på EU-borgeres rett til fri ferdsel. Et tiggeforbud vil også ramme norske narkomane, samt være et brudd på rasismeparagrafen i menneskerettskonvensjonen.
– Europa trenger en politisk diskusjon om de fattiges rettigheter innenfor EU på tvers av nasjonale grenser som ikke bare er basert på sympatiske og ofte paternalistiske argumenter for forståelse av tiggernes situasjon, men på sivile- og menneskerettigheter som baserer seg på forsvar for grunnleggende rettigheter for alle, avslutter hun.
