Foto: Wessel, Ellisif Rannveig / Grenselandmuseet
I fjor ble statsbudjettet omtalt som et pauseår i fremgangen for kvenene. Etter statsbudjettet i år kaller Norske Kveners Forbund (NKF) utviklingen en gjenopptakelse av trenden “smuler til det kvenske folk”.
Støtten til kvensk institutt øker fra rundt 6.85 millioner i 2020 til foreslåtte 7.51 millioner i 2021, ifølge Ruijan Kaiku. Støtten til den kvenske avisen Ruijan Kaiku øker med 30.000 kroner, tilsvarende 2.38 prosent og støtten til kvensk språk og kultur øker med 36 000, tilsvarende 3.2 prosent.
– Ved første øyekast kan budsjette virke som en positiv utvikling. Kjerneprisstigningen for 2020 oppgis å ligge på 3.1 prosent. Økningen er derfor minimal, skriver forbundet i en pressemelding.
I pressemeldingen minner NKF om at antallet mennesker som identifiserer seg som kvener øker, og stadig flere ønsker å bidra til å ta tilbake språket og kulturen sin over hele landet. Forbundet mener de har fremhevet behovet for økte bevilgninger til kvenske organisasjoner for å motvirke en udemokratisk utvikling.
– Kvenene blir gjort til tilskuere og tilhørere i flere viktige saker som angår kvener, uten å ha reell kapasitet til å påvirke politikken i nevneverdig grad, heter det videre.
Et kulturelt og utdanningsmessig etterslep
De med kvenskfinske røtter har rett til å få opplæring i sitt minoritetsspråk (Rujian Kaiku). NKF utrykker behovet for flere språksentere, faste og stabile tildeliger for kvensk i barnehager, flere lærere og bedre tilrettelagt opplæring og opptakskriterier, samt sterkere intesiver for å velge kvensk utdanning.
– Det er skuffende å se at ingen av disse tingene er tatt med i årets statsbudsjett.
