11. oktober var den internasjonale jentedagen, og i den anledning publiserte regjeringen en kronikk i Aftenposten om likestillingskonsekvenser pandemien får i Norge.
De skrev blant annet at “strenge smitteverntiltak gjør at flere tilbringer mer tid hjemme sammen med voldsutøveren, samtidig som hjelpetjenester er mindre tilgjengelige”.
Organisasjonsleder i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Mersida Spatalaj, mener at faren for økt negativ sosial kontroll under korona er reell.
– Vi ser at ungdom er berørt fordi de ikke kommer ut til nærpersonene utenom hjemmet som de kan tiltro seg til. Mange blir låst inn med kontrollmekanismene som brukes mot dem.
SEIF har kontakt med flest jenter, men Spatalaj forteller at flere og flere gutter tar kontakt. Hun legger vekt på at negativ sosial kontroll også påføres dem.
– Gutter blir ofte utsatt for sosial kontroll fordi det blir sett på som deres ansvar å beholde familiens ære. Noen presses til å for eksempel kontrollere sine egne søstre ved å overvåke deres sosiale medier, og i noen tilfeller kan det bli brødrenes ansvar å utøve æresrelatert vold. Gjør de ikke som foreldrene sier, kan de også bli utsatt for æresrelatert vold, sier Spatalaj.
Mangelen på et fristed
Farrah Ghazanfar, koordinator for kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll (Bufdir), mener fraværet fra skole, venner og kolleger har vært problematisk.
– Det er grunn til å tro at mange ikke har kunnet be om den hjelpen de trenger. Skolen er en friarena for mennesker som blir utsatt for sosial kontroll, og det samme kan gjelde arbeidsplassen. Der kan man snakke fritt med kolleger og venner. Når denne arenaen ikke er tilgjengelig kan det få alvorlige konsekvenser.
Spatalaj nevner også skolens rolle i bekjempelsen mot fysisk og psykisk vold.
– Skolen er et sted man møter trygge voksne. Når man er hjemme kan man ikke snakke med disse voksne og ingen fanger det opp om man trenger hjelp. Ungdom som er utsatt for omsorgssvikt har i korona-tiden mistet de ekstra øynene og den ekstra stemmen som spør “går det bra”?
Ensomheten
En annen negativ konsekvens av korona-tiden er ensomheten som følger. Mennesker er avhengige av sosial kontakt, og for noen grupper har koronatiden vært ekstra vanskelig.
– En spesielt utsatt gruppe under korona har vært ungdom som allerede har brutt med familien. Flere av disse ungdommene har flyttet til en annen landsdel og har ofte et begrenset nettverk. I korona har de blitt fratatt de få personene de har igjen i livet sitt.
Spatalaj forteller at dette gjelder unge som har flyktet fra blant annet tvangsekteskap eller æresrelatert vold, og at mange ikke er ferdig etablert på sitt nye bosted.
– Vi har tilbudt dem turer og samtaler på kveldene fordi vi vet at de er alene.
Mange konsekvenser
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) rapporterte i april om korona-konsekvenser for minoritetsbarn, i følge Utrop. De nevnte vanskeligheten av å følge opp sårbare barn, at barn avlyser telefon/video-samtaler i frykt for reaksjoner fra familien, at minoritetsfamilier ofte har lite teknisk og digital erfaring og at barn og unge med familie med flyktningbakgrunn er ekstra utsatt.
I løpet av oktober kommer en ny rapport fra direktoratet der de langvarige konsekvensene er kartlagt.
