Vil gjenskape et tillitsklima

Et flere titalls personer kom til Høgskolen i Oslo og Akershus for å høre ulike historier og løsningsstrategier på hvordan et tynnslitt forhold kan bli bedre. Grunnen til de ulike uheldige episodene forklares i misforståelser begrunnet i oppdragelseskultur og og manglende språkkunnskaper

Noen av de fremmøtte somaliske mødrene fortalte, til tider gråtkvalte, om tilfeller hvor en, flere eller alle barna ble tatt fra dem og plassert i beredskapshjem.

– For meg var dette like ille og traumatisk som det jeg opplevde under krigen. Barna våre er alt, klaget en av kvinnene.

Ingen barnevern i Somalia

Arbeiderpartipolitiker Fatima Ali Madar (bildet) fremhevet hvor viktig det var for både miljøet og institusjonen at man fant et felles ståsted.

– Grunnet krigen og totalt mangel på statsinstitusjoner finnes det ingen form for barnevern eller lignende i Somalia. Familiene rydder opp i sine egne forhold, og for mange føles det som en krenkelse at fremmede kommer inn og “rydder opp”. Samtidig er vi nødt til å kunne løse utfordringer og problemer som oppstår når våre kulturer møtes, sa Madar til forsamlingen.

Erlinda Munoz fra Oasen-prosjektet, som hjelper kvinner på tvers av kultur og etnisitet, sier det hele handler som følge av feilinformasjon, eller ingen informasjon.

– Familiene får aldri vite fra Barnevernets side om hvilke plikter og rettigheter man har i Norge, og det hele blir veldig forvirrende. Folk må få vite hvordan de kan bedre sin situasjon i Norge.

Avviser “overgrep”

Flere av de fremmøtte foreldrene snakket også om saker basert på feilinformasjon fra barnet, bevisst eller ubevisst, og anklaget institusjonen for skjult diskriminering.

Fagleder Trine Ustad (lengst til venstre) fra Sagene barneverntjeneste innrømmet at sakene har ført til mistillit. Samtidig avviser hun at institusjonen driver med spesiell overvåkning av miljøet.

– Vi retter oss etter hovedprinsippet om barnets beste, og barnevernsloven som gjelder alle barn som oppholder seg i riket. Vi ser at mange miljøer praktiserer sine sedvaner når det gjelder barneoppdragelse, og at det ofte kan gi misforståelser. Vi må uansett forholdes oss til loven, og hvis det er forhold som er lovstridige så er vi nødt til å agere, påpekte hun.

Foreldrene ville også vite om ryktene som har florert blant somaliere i Oslo og andre steder i landet, om at omplasserte barn gis videre til ikke-somaliske fosterfamilier, var sanne eller usanne.

– Helt feil. Vi tar ikke noens barn fra dem fordi de kommer fra en bestemt nasjonalitet, var Ustads kategoriske svar.

Somaliske fosterfamilie velkomne

Hun la til at det ikke foreligger noe som helst i Barnevernets forskrifter å mene noe om kultur og religion.

– Både besøkshjem, forsterhjem og støttekontakter med somalisk bakgrunn er mer enn hjertelig velkomne.

SV-politikeren Ingvild Reymert (bildet)

poengterte på sin side at det er viktig at Barnevernet får midler nok til å informere og til å satse å bli felles møteplass hvor ulike kulturer føler seg møtt med tillit.

 

– For alle barn og unge, uansett bakgrunn er det å ha en trygg oppvekst svært viktig. Særlig er dette noe man må ha fokus på i en mangfoldig by som Oslo.