- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Svenske jøder arrangerte solidaritetsmarsj
Flere hundre jøder iført kippah marsjerte i solidaritet med Malmøs jødiske befolkning på rundt 2000, melder Jewish Telegraphic Agency (JTA). Også ikke-jøder deltok.
Kippah-marsjen hadde som formål å motvirke det deltagerne hevdet er en ”en stadig økende antisemittisme i byen”, særlig med bakgrunn i flere voldsepisoder utført av innvandrere fra majoritetsmuslimske land.
Tidligere i år ble blant annet en rabbiner banket opp i den innvandrertette bydelen Möllevången. For to år siden skapte borgemester Ilmar Reepalu kontrovers etter å ha påstått at jødene selv har ansvaret for at de blir trakassert, fordi de ikke tar sterk nok avstand fra Israels krigføring i Gaza.
– Etter flere slike episoder mener vi at jøder i Malmø i dag ikke kan vise sin religiøse tilknytning uten frykt for represalier. Marsjen i dag gir et signal om at vi er her, at vi ikke skader ikke og at vi er mennesker som alle andre, var budskapet fra Lena Posner-Korosi, leder for Sveriges Jødiske Råd, ifølge JTA.
Oljefondet investerer i omstridt gruveselskap
Staten har aksjer for nesten en halv milliard kroner i et sør-afrikansk gruveselskap der arbeiderne mener at de jobber for en luselønn. Nylig mistet også 34 av de ansatte livet i en streikemassakre som har sjokkert hele landet, skriver Aftenposten.
Selskapet arbeiderne jobbet for, det britiskregistrerte Lonmin PLC, er en av verdens største platinumprodusenter. Oljefondet eide ved årsskiftet aksjer for 434 millioner kroner i Lonmin. Flere organisasjoner, deriblant Framtiden i våre hender og Changemaker, har tatt til orde for et strengere etisk regelverk for Oljefondet for å kunne luke ut de verste selskapene.
– Vi har flere konkrete eksempler på at fondet investerer i selskap som opererer stikk i strid med sine egne etiske retningslinjer. Norge må ut av etisk tvilsomme investeringer, uttalte Changemaker-leder Ingrid Aas Borge til framtida.no.
Kaster ut straffedømte
Opptil 260 peruanske statsborgere som sitter i chilenske fengsler, kan få straffeavslag eller dra hjem til friheten i hjemlandet, melder statskanalen TVN.
En av forutsetningene for dette spesielle amnestiet er at den straffedømte ikke skal ha blitt dømt under skjerpende omstendigheter. Peruanerne må også skrive under en avtale hvor man forplikter seg til ikke å vende tilbake til Chile de neste ti årene. Fra før av har Chile lignende amnestilover for straffedømte argentinere og ecuadorianere.
– Samarbeidet med chilenske myndigheter i denne saken har gått knirkefritt. Vi har gjort en god bakgrunnssjekk, og kan forsikre at ingen seksualforbrytere, drapsmenn eller medlemmer av narkobander vil få lov til å vende tilbake til Peru, sier den peruanske konsulen i Arica, Italo Acha, til avisen La Razon.
Afghansk par søker asyl i Pakistan
Et afghansk ektepar som giftet seg mot familiens og klanens ønske har søkt asyl i den pakistanske byen Abottabad, skriver The Express Tribune.
Paret flyktet fra Afghanistan i et forsøk på å unngå en eventuell dødsdom fra det tradisjonelle landsbyrådet. Landsbyrådene har mange steder sterkere lovautoritet enn statlige myndigheter. Mariyam (22) som var lovet bort til sin kronisk syke 60-årige onkel, ville ikke inngå det arrangerte ekteskapet, og forelsket seg i stedet i den jevnaldrende Hewad.
Beslutningen om å forlate Afghanistan kom kort etter at en gjeng menn fra Mariyams familie oppsøkte Hewads hus og forsøkte å banke opp ham og en nær venn, før politiet grep inn.
– Jeg ber Pakistan om beskyttelse for min ektemann og meg. Vi har ingen annen fremtid i Afghanistan enn å bøte med våre egne liv, sa hun til The Express Tribune.
