Flyktningaktivister: – Folk mishandles av grensepoliti

– Ingen mennesker burde gjennomgå alt dette for å finne fred og frihet. Hva jeg har sett i Bosnia, er en virkelig humanitær tragedie.

Slik oppsummerer en av aktivistene i Facebook-gruppen Human rights for refugees in Bosnia situasjonen for en gruppe på hundreder og tusener av flyktninger som befinner seg i en slags limbotilværelse rett utenfor EUs grenser.

Flesteparten er flyktninger som har flyktet hele veien fra Hellas og Moria-leiren.

– Flyktningene sitter fast i Bosnia nær den kroatiske grensen, 90 prosent av disse familiene er fra Moria-leiren, og de har gått hele veien fra Hellas i flere måneder, Vi snakker om små barn, nyfødte babyer, eldre par og familier som bare ønsker å finne fred og et trygt sted å være, skriver samme aktivist på Facebook-siden.

Fortvilt situasjon

Nettverket organiserer humanitærhjelp over nettet, blant annet gjennom innsamlinger til mat og klær. Landene på Balkan, blant annet Bosnia, ligger i den gamle ruten som flyktninger og migranter brukte under krisen i 2015, og som fortsatt brukes for å komme inn i EU-landet Kroatia, og så videre til mer velstående EU-land.

Under Balkan-krigene på 90-tallet var en stor andel av bosnierne også selv krigsflyktninger. Norsk-bosnier og medhjelper Selma Dzafic forteller om en fortvilt situasjon.

– Folk er sultne og helt på bristepunktet fysisk og mentalt. Lokale frivillige er i samme situasjon, og bruker all sin tid og energi på å hjelpe disse menneskene, skriver hun på gruppens Facebook-profil.

Grensedeporteres med vold

EU-landet Kroatia gjennomfører de strengeste grensekontroller, slik at flyktningene og migrantene ender opp med å sitte fast i nabolandet, en praksis kalt “pushback”. Grensedeportasjonene over til bosnisk side medfølges ofte med fysisk mishandling.

Ifølge Al-Jazeera har danske hjelpearbeidere i Bihac-leiren intervjuet flyktninger og migranter om den fysiske volden de utsettes av kroatisk grensepoliti

Landets tidligere president, Kolinda Grabar-Kitarovic, innrømmet praksisen i fjor, etter at Human Rights Watch (HRW) ba kroatiske myndigheter om å avslutte praksisen med voldelige grensedeportasjoner.

HRW mener også praksisen er i strid med internasjonal lov, mens den kroatiske eks-presidenten mente det i visse tilfeller har vært nødvendig.

– Jeg har snakket med innenriksministeren, politimesteren og offiserer på bakken, og de forsikret meg om at de ikke har brukt overdreven makt, sa hun i fjor i et intervju i sveitsisk fjernsyn.

Tidligere rapportert

Leder i Antrasistisk senter, Rune Berglund Steen, sier det er ikke første gang det har kommet rapporter om slik mishandling på kroatisk side.

– Å drive folk tilbake over grensen, ut av EU og inn i Bosnia, er selvsagt problematisk i utgangspunktet. At man bruker vold for å oppnå det, gjør det enda verre, sier Steen til Utrop.

Steen ser dette som et av den europeiske asylpolitikkens mange stygge ansikter.

– Vi vet at dette har pågått en stund, men det får bare fortsette. Hvorfor kalles ingen kroatiske ambassadører inn på teppet?

Asylsøkeres rettigheter brytes

Volden får fortsette, og er ikke bare noe som skjer på den kroatisk-bosniske grensen, mener Steen.

– Asylsøkeres og migranters menneskerettigheter brytes over en lav terskel, på flere måter i ulike land. Vi snakker om vold som er ment å avskrekke, som er ment å skremme sårbare og desperate mennesker unna. Det finnes ingen unnskyldning for noe slikt.