Minst én innvandrer skal innkalles

Den nye ordningen skal bidra til å gi alle kvalifiserte søkere en reell mulighet til å bli vurdert for ledige stillinger. Det skal forklares i innstillingen dersom kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn ikke innkalles til intervju.

Hege Linnestad er leder for Seksjon for likeverdig helsetjeneste ved sykehuset.

– For å sikre dette må vi ansette de best kvalifiserte kandidatene, og da må vi ikke ta sjansen på å “legge bort” en søker som har et utenlandsk navn, eller som ser ut til å være litt usikker i skriftlig norsk. Vi må ta hensyn til at det kan være ulike krav til norskferdigheter i ulike stillinger. Ofte vil vi også se at flerkulturell og språklig kompetanse utover norsk er gull verdt i pasientoppfølging, sier hun.

Folk vet ofte ikke hva slags hjelp de kan få og på hvilke språk.

Hun legger til at ordningen er et ledd i å synliggjøre den skjulte kompetansen ute i arbeidsmarkedet.

– Det gjør vi ved å gi kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn en reell mulighet til å kunne presentere sin kompetanse.

Fronter inkluderingslinje

Det er en bevisst strategi fra sykehuset å fronte en mer inkluderende linje i ansettelsespolitikken.

– Vi må tilpasse oss de demografiske forholdene. Et mangfoldig helsepersonell har ulik kunnskap som trengs for å kunne tilby alle våre pasienter likeverdige helsetjenester.

Ordningen skal beholdes så lenge det er behov for å sikre likeverdige helsetjenester, forteller Linnestad.

Grei og rettferdig
For Oslo Høyres Yassine Arakia virker den nye intervjuordningen rettferdig.

– Her ser jeg heller ikke noe problem med tanke på vårt syn på kvotering. Oslo Universitetssykehus sier jo at personene som blir innkalt skal være kvalifiserte søkere.

Han viser også til Oslo Høyres historikk i lignende saker.

– Høyre støttet i forrige periode forslaget i bystyret om et prøveprosjekt med anonyme søknader på stillinger i Oslo Kommune. Saken fikk flertall, og nå er prosjektet er i gang, legger han til.

Tilpasning må bli en selvfølge
Tayyab M. Choudri er leder i Internasjonal helse- og sosialgruppe (IHSG), en organisasjon som i flere år har jobbet for å forbedre helsetilbudet for etniske minoriteter. Han sier de lenge har jobbet for å få i stand en slik ordning. 

– Budskapet mitt var at vi i langt større grad måtte ta i bruk dobbeltkompetansen mange minoriteter har. Å ikke bruke denne kompetansen hindrer utviklingen av mangfold, både i helsevesenet og på andre områder.

Choudri medgir at mangelen på flerkulturell kompetanse har vært frustrerende.

Han får støtte av Zeenat Rafiq (24), som  er psykolog og jobber for tiden som avlaster i rehabiliteringstjenesten før hun etter nyttår begynner på sin første faste stilling i Nord-Troms. Hun har gjennom praksisen erfart at helsetjenesten har mye å lære i arbeidet med minoritetene.

– Opplysningsplikten blir ikke oppfylt. Folk vet ofte ikke hva slags hjelp de kan få og på hvilke språk. Familieenheten jeg hadde min praksis i ble utelukkende besøkt av etniske nordmenn.

Hun er positiv å høre om tiltak som OUS og andre sykehus har gjennomført, men synes de ikke har vært helt vellykkede frem til nå.