Foto: Mina Mikhail
- Vil hjelpe landet hun vokste opp i - 12.07.2018
- Smilende og skeiv - 15.04.2016
- Igangsetteren - 22.03.2015
– Jeg ble engasjert i dette fordi jeg ikke ante at det foregikk. Jeg visste ingenting før noen gjorde meg oppmerksom på det. Så jeg gjorde en del research og oppdaget at kvinner blir voldtatt fordi de er lesbiske, og at homofile menn blir angrepet, slått, kuttet i biter og drept fordi de er gay, forteller regissøren Selma Blanke til blikk.no. Hun er tidligere modell og skuespiller fra Jamica.
Filmen utforsker inntrykket av Jamaica som et samfunn gjennomsyret av homofobi ved å la innbyggere som er både for og imot homofili og lhbt-rettigheter (lhbt – lesbisk, homofil, bifil, transperson, red. anm) dele sitt syn på et tema som fortsatt er kontroversielt i landet. Filmen gir også stemme til dem som har mot til å snakke høyt og åpent om intoleranse og vold mot lhbt-personer, klare brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
I filmen intervjuer Blake en rekke lhbt-personer, men alle ansikter er anonymisert og stemmene er fordreide. Frykten for å bli gjenkjent er stor.
Når en artist synger «batty man dead» og «bun on lesbians» så er det åpenbart hat.
Beskyldninger om rasisme
Mange forbinder volden mot lhbt-personer på Jamaica med musikksjangeren dancehall. Tidligere i år ble konserten til den populære artisten Sizzla flyttet fra Rockefeller og inn i en mindre klubb på grunn av homofiendtlige utsagn i musikken.
I kjølvannet av kampanjer og protester mot dancehallartister har det kommet beskyldninger om xenofobi og rasisme. Noe Blakes også tar opp i filmen.
– Det er blant annet et intervju med en jamaicansk lesbisk artist i New York som påpeker at Eminem og andre artister, som også har åpenbart kvinnefiendtlige og homofobe sanger, ikke blir utsatt for samme reaksjoner. Jeg ser poenget, men det er ikke til å komme unna at når en artist synger «batty man dead» og «bun on lesbians» så er det åpenbart hat, sier Blanke til blikk.no.
