Foto: Simon Cocks
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
– Gå og legg deg! Du taler ikke muslimenes sak og kan ikke kalle deg for muslim engang. Du taler bare djevelens sak. Jeg fatter ikke hvorfor liker noen å være hyklere. Kan de ikke kalle spade for spade? Tittelen måtte bli: Anti-muslimer støtter bønneromnekt.
Ordene kunne tilhørt en hvilken som helst nettdebattant. Men det var det som sto svart på hvitt på Basim Ghozlans egen Facebook-side.
Ghozlan er kjent som forstander i Det islamske forbundet, og som er figur som ved flere anledninger har blitt anerkjent for sitt arbeide for religionstilnærming og økumenikk mellom muslimer, kristne (og andre). Og det er det som igjen gjør saken såpass graverende og pikant, hvis man kan driste seg å si det på den måten.
Livssynskonkurrenter
Først og fremst er det uttalelsen til Shagufta Kornmo om å gjøre bønneromsnekt til nasjonal politikk, som har provosert Ghozlan. Og det skjønner jeg godt. Er det en ting religionene lever av, så er det ikke bare på folks tro eller deres private (penge)bidrag, men også hvorvidt den enkelte retningen eller menigheten får propagert seg i det offentlige rom. Sekulære aktører som LIM er også direkte konkurrenter med de ulike islamske samfunnene om unge norske muslimers hjerter og sinn. Sånt blir det mye (verbal)knuffing av, forståelig nok.
En titt nedover på siden avslører likevel hvem som klikker på liker-knappen og som støtter Ghozlan. En av debattantene sammenligner blant annet Kornmo med samfunnsdebattanten og hijabbrenneren Sara Azmeh Rasmussen.
En islamsk Ludvig Nessa
Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Kornmo selv har gått ut i Aftenposten og kalt dette for et “ufokusert personangrep, med mer vekt på person enn sak”.
For meg er dette svært skuffende å høre. Ved flere anledninger har undertegnede selv intervjuet Ghozlam, og selv i forhold til vanskelige saker møtt en høflig og hyggelig holdning. Inntrykket jeg fikk var av en mann, som til tross for alle prinsipielle uenigheter man enn måtte ha med ham, virket innstilt til å finne løsninger. En mann som tenkte brobygging. Nå er jeg langt mere skeptisk.
Å avfeie noen i slike ordelag vitner ikke bare om en fundamental mangel på respekt som menneske og samfunnsdebattant, men også om at det er kanskje de vireklige holdningene som kommer frem. Og med slike utsagn minner Ghozlam meg mer om kristenfundametalistiske mørkemenn og svovelpredikanter som Ludvig Nessa enn om en religiøs leder som virkelig tar ansvar, og driver med brannslukking i disse vanskelige relasjonstider mellom majoritet og minoritet. Jeg trodde vi i Norge var ferdig med den slags kategorisering og retorikk. Men så feil kan jeg ta.
Skaper mer islamofobi
La gå at han er privatperson. Og han har selvsagt sin fulle rett til å bli sint, krenket og mene det han vil. Men hverken formen eller intensjonen er den aller beste.
Noen tenker dette er lavmål. Jeg ser på det som et selvmål. Slike kommentarer vil ikke skape mer forståelse, men heller mer negativitet og islamofobi i storsamfunnet. Og dette er helt klart en bjørnetjeneste overfor den store massen av norske muslimer, som ikke vil annet enn å lyde loven, betale sin skatt og bidra til samfunnet.
