Foto: Claudio Castello
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Arrangementet, som ble holdt lørdag kveld på Exporamahallen og hvor et tusentalls personer møtte opp, hadde som formål å feire 40 år med tyrkisk arbeidsinnvandring.
En utstilling med historiske bilder viser at enkelte tyrkere kom til Norge både på 40- og 50-tallet. Men det var i sommeren 1972 at en gjeng med femten menn fra Konya-Beysehir, som kom for å jobbe på Liermoen Torvstøfabrikk i Aurskog-Høland, startet for alvor utvandringen til Norge.
15.000 tyrkiskættede i Norge
Førti år etter har både familiene og vennene til disse femten, samt mange flere andre tyrkere funnet veien nordover. Ifølge Statistisk Sentralbyrås beregning fra 2008 finnes det over 15.000 personer med tyrkisk bakgrunn i Norge, hvor flesteparten bor i Oslo og Drammen.
Etter oppvisning i folkedans fra det sentrale Tyrkia, talte den tyrkiske ambassadør Kadriye Sanıvar Olgun (bilde nummer to). I sin tale la hun vekt på de sosiale, kulturelle og økonomiske båndene mellom de to landene.
– Vi må være gode brobyggere, sa hun til de fremmøtte.
Rockefusjon
Trekkplastret på festen var rockestjernen Kirac. Kiracs musikkstil kalles for “anatolsk rock” og er en blanding av tradisjonell folkemusikk og vestlig sjangre som tungrock og psykedelia. At det var en kjendis som foreningen inviterte til 40-årsfesten var det ingen tvil om. Til tider var det nesten Beatles-stemning på Exporama, og damene var de ivrigste til å skrike, skråle og danse.
Rockestjernen selv ble ikke mindre populær av å dedikere flere låter til de som “engang måtte reise bort fra Tyrkia”.
– Selv om det er litt kaldt så er jeg glad over å være sammen med dere. Jeg tenker alltid på dere, mine landsmenn, som måtte ut for å oppnå deres drømmer og prøve lykken i et fremmed land, la han til.
Kommet langt
Ahmet Aydogdu, nestleder i Den tyrkiske islamske union sier at tyrkerne i Norge, tross kulturelle forskjeller, har kommet forholdsvis langt etter tre generasjoners botid.
– I begynnelsen var det tøft, særlig fordi arbeidsinnvandrerne kom fra svært fattige kår i Tyrkia og hadde lite utdanning. Heldigvis er det mange som har grepet mulighetene man har fått i sitt nye hjemland, sier han til utrop.no.
Hans tenåringsdatter Yasmin stortrivdes på festen, og danset og headbanget til Kiracs folkrock. Men for henne er også de tyrkiske samlingene viktige som møteplasser.
– For oss er det viktig å treffes, snakke vårt språk og holde på våre tradisjoner. Å ha to sterke identiteter, i vårt tilfelle en tyrkisk og en norsk, gjør deg bedre rustet til å leve i Norge, avrunder hun.
