Kursleder Gro Ormstad Berge og miljøterapeut Syed Jamil Ahmed brukte flere måneder på å lage et likestillingskurs for minoritetskvinner. I begynnelsen kjørte de kurset med ulike nasjoner. Også enslige kvinner var med. Nå holder de kurs for urdutalende kvinner.
– Det er bedre at man er med, selv om man ikke forstår alt, sier Berge.
Kollega Syed Jamil Ahmed forteller at de ønsker at også mennene tar en aktiv rolle.
– Vi mener at et system som er egnet i et annet land ikke nødvendigvis passer i et moderne norsk samfunn.
– De som har vært med på kurset er veldig engasjerte. Flere deltakere har aldri vært på noen kurs i Norge tidligere, sier miljøterapeuten.
Innvandrerkvinnene var ivrige og engasjerte på likestillingskurs. Foto: Noshin Saghir
For flyktninger
Kurslederne mener at likestilingskurset burde være et krav for dem som kommer til Norge. Og at det må inn i introduksjonsprogrammet for flyktninger.
Gro Ormstad Berge forteller om innvandrerhjem med konflikter som har ført til vold eller depresjon. I noen familier er det barna som har havnet i trøbbel. Kurset er skapt for at de alle skal få det bedre. Berge understreker at man må bli jevnbyrdig for å klare å unngå konflikter, og dette er det beste argumentet som kan brukes overfor mennene for at de skal delta på kurs.
– Vi er opptatt av at et system som er egnet i et annet land ikke nødvendigvis passer i et moderne norsk samfunn, sier Berge. – Men det betyr ikke at det er et dårlig system for det. Vi må tenke på hva som er praktisk her. – Samtidig må vi være forsiktige og ikke tråkke andre på tærne, tilføyer Ahmed.
Kursleder Berge forklarer at folk fra andre land ikke får den basiskunnskapen om norsk hverdagsliv som man får når man vokser opp i Norge.
– Vi må bevisstgjøre deltakerne om de kulturelle kodene og tenke høyt, sier hun.
Ahmed forteller at en deltaker sa at hun følte at hun levde i en helt annen verden. Kvinnene føler at de får ny kunnskap som gjør at det er lettere å integrere seg i samfunnet.
Partner utenfra
Kurslederne påpeker at de som får en partner fra utlandet også har det vanskelig. Det er den største innvandrergruppen, og de bør ta kurs for å unngå konflikt, mener Ahmed.
– De blir borte i mediebildet. Det er blitt sagt mye om både flyktninger og pakistanske arbeidere som innvandret til Norge, men få er klar over hvor mange som får sin partner utenfra. Nå skal vi prøve å ta tak i ungdom fra 18 til 22 år for å få dem til å ta kurset. De unge vil ha god nytte av det før de etablerer seg, legger Berge til.
De fleste kursdeltakerne har deltatt på kurs før, unntatt én som aldri har tatt norskkurs før, selv etter ti år i Norge. To av deltakerne kom til Norge gjennom familiegjenforening og kan lite norsk. Resten er oppvokst i Norge.
Kursdeltakerne får oppgaver som å utføre ulike rollespill. Rollespillene blir utført på både urdu og norsk, og i tillegg blir det brukt en del engelsk, for ikke å glemme kroppsspråk.
Diplom
Deltakerne fikk gjennom kurset også lære hvor viktig det er å skape nettverk og fikk dessuten utvekslet telefonnumre.
– Jeg lærte om kommunikasjon, og at man må si sin mening og lytte til andre. Hvis man vil nå sine mål, må man samarbeide. Vi har rettigheter, men også plikter, og vi må ikke glemme at andre også har de samme rettighetene som vi har, sier Tahira, en av kursdeltakerne.
Uzma Rizwan forteller at kurset lærte henne at samarbeid gir gode resultater og løser konflikter.
– Jeg lærte om å kommunisere med, og lytte til, den andre personen – og om rettigheter, tilføyer hun.
Zahida, som for aller første gang deltok på et kurs i Norge, sier hun lærte hvor viktig det er at man ikke må si at det er noe galt med personen, men at handlingen er gal. Og at det er helt greit å si nei av og til.
Faktaboks
Betanienstiftelsen i Oslo eier Gjestehuset hvor likestillingskursene holdes, og er hovedansvarlig for kurset som er et samarbeidsprosjekt mellom Bydel Alna og Betanienstiftelsen.
Målgruppen er ektefeller.
Interessert i å vite mer om likestillingskurset? Kontakt Jamil Syed Ahmed på tlf 478 03 431 eller Gro Ormstad Berge på tlf: 414 34 781.