Foto: mdg.no
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
Ismail er bystyrerepresentant for MDG, nestleder i Oslo MDG og sitter i sentralstyret i Grønn Ungdom. Han sier seg veldig glad over å ha blitt valgt til komitéleder for 17. mai-komitéen.
– For meg er 17. mai dagen jeg føler meg mest norsk. Men det må også være dagen hvor flest mulig skal føle seg inkludert, hevder han overfor Utrop.
Ismail beskriver seg selv som trekulturell. Han er født av kurdiske foreldre i Ludwigshafen i Tyskland, og kom til Norge som seksåring sammen med familien.
– Livshistorien min i Norge handler om en god oppvekst, som jeg kan takke familie, gode lærere, gode miljøer og velferdsstaten for.
Klima og sosial rettferdighet
21-åringen ble uteksaminert fra Foss videregående i 2018, men det var som 15-åring at han ble politisk interessert.
– Familien min og jeg flyttet en periode tilbake til Irak. Oppholdet førte til at jeg ble politisk interessert, særlig i temaer som klima og rettferdig fordeling. Etter å ha flyttet tilbake til Oslo meldte jeg meg inn i MDGs ungdomsparti.
For ham henger mye av den politiske kampen for et mer miljøvennlig og inkluderende Oslo sammen med jobben han kommer til å gjøre utover året som komitéleder.
– Feiringen må være for alle. Jeg vil at den samme tilhørighetsfølelsen jeg føler hver 17. mai også skal være noe ungdommer av ulik og mangfoldig bakgrunn skal kjenne på. Oslo er en by hvor folk skal kunne fellesskap, ikke utenforskap.
Norskhet som likeverd
– Hva er for deg følelsen av norskhet?
– Å føle meg norsk betyr at jeg har rollemodeller å se opp til, at jeg blir møter tiltro, at jeg ikke føler meg utestengt. Vite at jeg og mine hvite skolekamerater blir sett på som likeverdige. Ofte er ikke dette tilfelle for unge med minoritetsbakgrunn. Ofte blir de påminnet om at de er annerledes og kanskje ikke hører til. Vi må kunne feire både norskhet og annerledeshet, og ikke se de som motstridende.
Ismail tenker dette ofte handler om politikeres ansvarlighet i offentligheten.
– Språkbruken hos enkelte politikere er fortsatt preget av en ekskluderende tone. Særlig gjelder det muslimer, som settes i sammenheng med ekstremisme og vold, noe som igjen ender opp i at spesielt de unge ser ikke på seg selv som del av storsamfunnet. Som politiker og komitéleder vil jeg være en klar motstemme til den måten å snakke om folk på.
Lover å være pent kledd
Ismail sier han ikke kan si nok ganger at grunnlovsdagen skal være en dag for alle.
– Enten man har bunad eller ikke, eller kan hele nasjonalsangen, håper jeg at alle vil feire med oss. Jeg vet ikke om jeg om jeg vil klare å skaffe meg bunad, men lover å gå pent kledd, sier han.
Når det gjelder neste år er det fortsatt usikkert rammene for feiringen. I år grunnet pandemien kunne man ikke holde barnetog i Oslo.
– Hva neste år bringer tør jeg ikke å spå. Men jeg er optimist og håper at vi kan ha et barnetog som vanlig. Ellers tror jeg at vi skal få en knallfin feiring innenfor rammene satt av helsemyndighetene uansett.
