Foto: Henrik Beckheim
- Sjakk som inngangsport til samfunnet - 18.11.2024
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
Årets forbilde-prisen gis til en person med innvandrerbakgrunn som gjør en særlig innsats for barn og unge. I år fikk den ugandiskfødte Kawuma utmerkelsen for sin evne til å engasjere og motivere barn og unge, blant annet gjennom dans og musikk. Prisen ble delt ut av barneminister Inga Marte Thorkildsen på Nobels Fredssenter av 29. oktober i fjor.
Under seansen hadde den ugandiskfødte unggutten det svært vanskelig for å holde tårene tilbake. Til slutt gråt han åpenlyst og fikk statsråden nesten til å gjøre det samme.
– For meg var dette en pris jeg aldri hadde forventet. Jeg visste på forhånd om nominasjonen, så jeg var jo tilstede. Men da navnet mitt ble lest opp ble jeg mildt sagt positivt overrasket. Og jeg ble fullstendig grepet av følelser. Av glede, men også av tristhet. Jeg tenkte på foreldrene mine og på broren min, som ikke lenger er på denne jord; over hvor stolte de ville vært over meg.
Hjelp som maner til selvhjelp, handler om enkeltmenneskets selvrespekt og verdi.
Hardt liv
Utrop møter Kawuma utenfor teaterscenen på Kulturhuset i Asker. I snart to år har han også vært aktiv i Akershusteatrenes satsing på mangfoldteater, P:unkt. Til daglig jobber han på SFO i Asker og ved Asker kulturskole. Kawuma driver også et barnehjem i Uganda der 18 barn får et sted å bo, og mulighet til skolegang.
Uganderen, som nå virker å være askerværing med hud og hår, møter i sitt sedvanlige, vennlige humør. Men bak 27-åringens smilende og alltid positive vesen, som preger det daglige arbeidet på kulturhuset, skjuler det seg en tøff fortid. En fortid som kanskje ville knekket de fleste av oss. Men ikke Kawuma.
– Jeg ble født i slummen i Kampala, og måtte forholde meg til sult og fattigdom fra en tidlig alder. Begge foreldrene mine gikk bort da jeg var guttunge, og jeg måtte bli en slags farfigur for mine yngre søsken. Jeg så og opplevde ting barn ikke skal behøve se eller oppleve. Flere av dem jeg kjenner fra barndomstiden er i dag kriminelle. Jeg er takknemlig overfor Gud og omstendighetene over at jeg endte opp i Norge.
Norge og Michael Jackson
Veien opp for Kawuma gikk overraskende nok gjennom den avdøde musikkstjernen Michael Jackson. I et hus uten strøm øvde han hver dag på Billie Jean og Jacksons karakteristiske moonwalk i lyset fra sin egen skygge. Han ble så god at han begynte å vinne talentkonkurranser på tv hjemme i Uganda.
– For meg var Michael Jackson helt klart en av mine store forbilder.
En norsk misjonær så potensialet i guttungen, og ga ham stipend til å ta høyere utdanning i Kampala. For tre år siden fikk han ny stipend, da til å studere i Oslo.
– Nå lærer jeg bort samme moonwalk til småbarn her i Asker, sier danselæreren med sitt vinnende smil.
Glad i barn og livet
Barndommen Kawuma selv ikke fikk oppleve, er kanskje den største grunnen til hans engasjement.
– Når jeg hører et barn, særlig et lite barn gråte, er det nesten som om hjertet mitt går i knas. Hva er det jeg kan gjøre for dette lille individet, hvordan kan jeg hjelpe? spør han.
Som unggutt reservepappa for sine yngre søsken lærte han mye om menneskenaturen og om å ta livsvalg.
– Jeg valgte å hjelpe. Jeg er ikke bitter over de harde årene, snarere tvert i mot. For meg har det å hjelpe en guttunge bort fra stoff, fra gata og fra å prostituere seg like høy verdi som en pris av typen Årets Forbilde.
Vil bygge flere skoler
Kawuma har både gjennom egne og innsamlede midler klart å holde liv i et hjem for fattige og foreldreløse barn i Kampala. Planen er å hjelpe flere, forteller han.
– Behovet er enormt, og det skal egentlig ikke så veldig mye til. For noen knappe kroner kan et barn slippe å gå sultent.
– Har vi i Vesten mistet solidaritetsfølelsen i all vår rikdom og materialisme, og ved å resignere oss til tanken om “at det egentlig ikke nytter å hjelpe”?
– Vi lever ganske materialistiske liv, det er jeg enig i. Men en må samtidig være obs og ikke bare lange ut og kritisere den som har oppnådd velstand og rikdom gjennom hardt arbeid. En slik rikdom er ikke en last, men en velsignelse. Jeg er ingen politiker, og ingen ideologisk forkjemper, men heller en forkjemper for menneskeverdet. Og det å hjelpe de trengende, ikke minst gjennom hjelp som maner til selvhjelp, handler om enkeltmenneskets selvrespekt og verdi.
“Uganda on my mind”
Venner og et støttende miljø på kulturhuset til tross, så er hjemlandet ofte i Herbies tanker.
– Lengselen etter familie, venner og alle “barna” mine i Uganda er alltid tilstede. Ja, jeg pleier å si “barna mine”, siden afrikansk kultur har et helt annet syn på foreldreskap. Vi mener at en hel landsby kan oppdra et barn.
Når misunnelse dreper
For knapt halvannet år siden opplevde han i Norge en av sine mørkeste stunder. Broren han hadde vært med på å oppdra i mange år, mistet livet under tragiske omstendigheter.
– Min bror var bokser. Han trente hver dag og jeg motiverte ham til å overgå seg selv, til å tro på mulighetene, og til å kanskje gjøre dette til en karriere han kunne leve av i fremtiden.
Broren ble såpass god at han ble tatt opp på et ugandisk ungdomslag som skulle bokse i Canada. Storebror var nærmest i ekstase, men drømmen skulle aldri gå i oppfyllelse. For noen ganger kan hat og misunnelse ha dødelige konsekvenser.
– Noen lagkamerater som ikke ble tatt opp laget, og som ikke fikk reise til Canada, bestemte seg en dag å “besøke” broren min. Han ble brutalt mishandlet, til de grader at han døde av skadene. Jeg var i Norge da det skjedde og fikk beskjeden på telefon.
Lærte å tilgi
– Hvordan håndterte du situasjonen?
– Jeg var i sjokk i dager og uker etter hendelsen. Jeg var trist og forbannet, og ønsket å ta et oppgjør med de som gjorde dette.
Heldigvis foregikk “oppgjøret” via rettsapparatet. Kawuma sier at han gjennom denne episoden lærte sitt livs vanskeligste lekse.
– Jeg lærte at tilgivelse og kjærlighet er større enn hatet. At vi dessverre ofte er produkter av våre omgivelser, men at vi også kan styre fremtiden og skjebnen til det bedre.
Fakta om Herbie Skarbie Kawuma
Alder: 27.
Opprinnelse: Uganda.
Yrke: kulturarbeider ved Asker kulturhus. Også tilknyttet P:unkt-prosjektet som skuespiller.
Positive sider: har stå-på-vilje, glad og engasjert
Negative sider: kan kanskje oppleves som for intens, for ambisiøs og for følelsesmessig engasjert i ting som vedrører både meg personlig og i en jobbsituasjon.
Hvilke tre personer ville du invitert til middag: ingen bestemte, kan være hvem som helst.
