Foto: Kristian Hammerstad/byHands
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Vi forventer at lærerne som skal undervise i demokrati og medborgerskap har god nok kunnskap om Holocaust til å kunne gi elevene nødvendig undervisning om antisemittiske strømninger og holocaustfornektelse i Norge, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.
IHRA (International Holocaust Remembrance Alliance) presenterte i fjor nye pedagogiske anbefalinger for undervisning om Holocaust.
I den ferske norske veilederen får lærere og formidlere råd og tips til hvordan Holocaust-undervisning kan bidra til utvikling av kritisk tenkning og historiebevissthet.
– Veilederen kan hjelpe lærere med å sette i gang nyttige tankeprosesser og refleksjon knyttet til egen Holocaust-undervisning, sier Benjamin Geissert, formidler og tidligere undervisningsleder ved HL–senteret.
Tilrettelegger verktøy
Ekspertgruppen som har utviklet ressursen, har vært opptatt av å legge frem anbefalinger som tar høyde for at undervisning om Holocaust er alt for komplekst og kontekstavhengig til å kunne peke på én riktig måte å undervise om temaet på. Læringsressursen gir en samling av problemstillinger og perspektiver som kan hjelpe pedagoger å sette i gang nyttig refleksjon knyttet til egen undervisning.
– IHRAs nye læringsveileder gir en samlet oversikt over ulikt historiefaglig innhold, pedagogiske tilnærminger og didaktiske metoder. Det er spennende at en slik ressurs nå foreligger på norsk. Jeg er spesielt glad for at anbefalingene tar utgangspunkt i to viktige prinsipper som er sentrale i fagfornyelsen og de nye lærerplanene i Norge: kritisk tenkning og historiebevissthet. Ikke minst har oversettelsen blitt utstyrt med en liste over norske ressurser som kan være til nytte for lærere og andre formidlere, sier Geissert.
Hva og hvordan undervise om Holocaust?
IHRA-formidlerne foreslår at lærere tar opp blant annet disse fire spørsmålene:
Hva var de historiske forholdene rundt dette folkemordet, og hva regnes som de viktigste fasene, hvorfor og hvordan tok folk del eller ble medskyldig i disse forbrytelsene, hvordan reagerte jøder på forfølgelsen og massedrapet og hvorfor og hvordan arbeidet enkelte for å gjøre motstand mot disse forbrytelsene?
Målet er å reflektere rundt forhold og atferdsmønstre før, under og etter andre verdenskrig; å studere sammenhengene mellom Holocaust og andre masseforbrytelser som nazistene og deres støttespillere sto bak, som folkemordene på rom og sinti; å undersøke hvem som var ansvarlig og medskyldig og å se på hva som motiverte handlingene til gjerningspersoner, støttespillere, tilskuere og hjelpere.
Veilederen diskuterer også konkrete problemstillinger fra undervisningspraksis og presenterer praksisnære pedagogisk-didaktiske tips.Den understreker viktigheten av å tilrettelegge undervisningen slik at elevene kan bli en aktiv del av egen læring, trenes i kildekritikk og føle seg trygg til å diskutere sensitive temaer og ulike fortolkninger av fortiden.
