UNE kaster Julia ut av landet

I Norge har Julia hatt jobb, et hjem, betalt skatt og hatt delt omsorg med sønnen hun fikk med sin tidligere livspartner.

– Egentlig skal jeg forlate landet senest 11.12, men er i karantenesituasjon, så jeg har søkt politiet om forlenget opphold i landet.

Ifølge henne begynte problemene da hun for tre år siden søkte om familiegjenforening med sønnen.

– Jeg gikk inn på UDIs nettside og søkte om gjenforening med sønnen min som også er russisk statsborger. Så fikk jeg en avtale med politikontoret og var sikker på at jeg hadde nok tid til å gjøre alt riktig. Men på politikontoret fikk jeg vite at søknaden min var feil, og at jeg måtte søke som russisk statsborger og gjenforenes med eks-mannen min, som er europeisk statsborger, siden vi har barn sammen.

Feilsøknad og avslag

Julia ba om få overført søknaden til en annen avdeling, men politimannen fortalte at det var teknisk umulig.

– Siden jeg måtte søke om igjen mistet jeg verdifull tid. UDI avviste søknaden, og avviste etterhvert også min anke. Jeg føler at jeg har blitt feilbehandlet under hele prosessen.

Julia har hatt to advokater gjennom prosessen.

– En jobbet med ankesaken, og en annen jobber nå for å omgjøre avgjørelsen fra UNE.

Ikke god nok juridisk hjelp

Yulia mener også at den juridiske bistanden hun fikk i saken ikke var god nok.

– Eks-advokaten min gjorde en neglisjerende jobb ved å bevise mitt følelsesmessige bånd til sønnen min og mine bånd til Norge. UNE vurderte sønnen min og jeg ikke ville ta skade av en situasjon hvor man bor i forskjellige land uten muligheter til å se hverandre.

Hverken delt omsorg eller mulighet for mer omrsorg ble vurdert som faktor i saken, ifølge henne.

– Når dette ikke tas med i vurderingen, gir det en avgjørelses som bryter med norsk innvandringslov og Barnekonvensjonens prinsipp om barnets beste. Jeg tror ingen foreldre og spesielt ingen barn skal måtte gå gjennom en slik situasjon.

Kan miste omsorg

UNEs vedtak gjør at Julia må forlate sønnen i Norge, noe som vil føre til at hun ikke lenger har krav på omsorgen for sønnen og at grunnlag for gjenforening vil svekkes.

– Hvis jeg ikke forlater landet om en uke, vil oppholdet mitt være ulovlig. Hvis jeg tar sønnen min tilbake til Russland, noe som også vil sannsynligvis traumatisere ham, vil dette kunne anmeldes av faren som kidnapping. Uansett hva jeg velger å gjøre vil det være et stort traume for alle involverte.

Saken har ført til en stresset familiesituasjon for Julia, og har påvirket henne mentalt.

– Jeg har ikke kunne reise hjem til Russland for å besøke familien min, og har ikke kunnet reise med sønnen min på ferie utenfor Norge. Følelsesmessig er jeg alltid på vakt. Jeg har problemer med å være åpen med andre mennesker fordi jeg føler at jeg vil bli sett ned på grunnet min juridiske situasjon. Jeg prøver veldig hardt å beskytte sønnen min mot eventuelle konsekvenser av mine juridiske kamper. For meg er det vanskelig å forklare hvilken belastning det er for meg å kunne balansere bekymringene mine og opprettholde livet som om ingenting har hendt.

Vil tilbake til Norge

Om Julia må tilbake til Russland, vil hun komme tilbake til Norge og søke om familiegjenforening derfra, og så få tilbake deltidsomsorgen for sønnen.

– Jeg er fortsatt moren hans, selv om jeg må reise tilbake til Russland, noe som betyr at jeg fremdeles kan ta avgjørelser for ham og være involvert i livet hans som forvalter. Men familiegjenforening er blant annet basert på hvor mye tid foreldre tilbringer med barnet sitt. Hvordan det vil fungere fra Russland har jeg vanskelighet for å forstå.

I tillegg fremhever Julia at hun vil gjøre hele prosessen innefor loven.

– Jeg kan ikke sette fremtidige lovlige opphold eller besøk i fare ved å oppholde meg ulovlig i Norge. Generelt har jeg ingen intensjoner om å bryte noen lover, inkludert utlendingsloven.

Gjenforening kan søkes

UNE antar i sin beslutning at sønnens far vil søke om norsk statsborgerskap, og derfor vil Julia kunne etterhvert søke om gjenforening.

– Her har de kommet med en antakelse basert på veldig liten grunnlag. UNE har ikke spurt om faren har disse intensjonene, og de har heller ikke spurt sønnen min om det er greit for han at moren hans skal bo i et annet land. UNE mener “det vises til” at far vil søke om norsk statsborgerskap, noe som ikke er et jurdisk uttrykk, men som får stor betydning for meg.

Har ikke oppholdsrett

Ifølge UNEs oppsummering har ikke Julia hverken oppholdsrett i Norge som familiemedlem til en EØS-borger, eller oppholdstillatelse på annet grunnlag og plikter å forlate Norge.

UNE viser også til at søknaden om oppholdstillatelse med sin sønn oktober 2018 ble henlagt med henvisning til at klageren måtte søke etter EØS-reglene.

Videre skriver UNE:

Vedlagt søknaden var også et brev fra klageren der hun opplyste om at hun ikke skjønte
hvilken søknad hun skulle søke; det var ikke selvforklarende at hun skulle søke etter
EØS-reglene når hun er russisk borger som skal søkte gjenforening med sin russiske sønn.
Som følge av at det ble feil første gangen har hun mistet mye tid og hennes stønad har
stoppet.

Omgjør ikke vedtak

UDIs avslag fra mai 2019 ble klaget. UDI vurderte klagen men fant ikke grunnlag for å omgjøre vedtaket. Saken ble oversendt UNE for klagebehandling høsten 2019.

I klageoversendelsen uttalte UDI blant annet:

Vi har sett hen til de fremlagte ansettelsesavtalene, men det at klageren er i arbeid i dag er
ikke tilstrekkelig for å oppfylle vilkåret i lovens § 114 fjerde ledd om bevaring av
oppholdsretten. Vi finner det ikke dokumentert at klageren har bevart sin oppholdsrett etter
skilsmissen 23.03.2017, fordi hun på dette tidspunktet ikke fylte vilkårene etter
bestemmelsene i utlendingsloven § 112 første ledd bokstav a, b eller c. Vi viser i den
forbindelse til de vurderingene vi allerede har gjort i vedtaket vårt 16.05.2019. Det er ikke
fremlagt ny dokumentasjon i klageomgangen som viser at klageren bevarte oppholdsretten
sin etter skilsmissen.

Når det gjelder Julias tilknytning til Norge og hensyn til barnet skriver UDI:

(..) Som det fremgår av vedtaket har ikke mor dokumentert oppholdsrett i Norge etter
EØS-reglene etter skilsmissen fra sin spanske ektefelle. Vi legger til grunn at Liuka gjennom
sin mor er kjent med både russisk språk og kultur. Liukas far er spansk og han er bosatt i
Norge per i dag. Vi legger til grunn at samvær med ham kan gjennomføres ved besøk eller
lignende