Foto: Utrop
Til neste stortingsvalg er ti personer med innvandrerbakgrunn nominert til det partiene regner som sikre plasser. Dette er mer enn dobbelt så mange som ved sist Stortingsvalg.
Arbeid som hjertesak
Utrop har snakket med Mahmoud Farahmand (H), Mani Husseini (AP) og Marian Hussein (SV). En fellesnevner blant de tre er ønsket om å sysselsette hele den norske befolkningen. Forskjellen er hvordan de vil gå frem for å nå målet.
Mahmoud Farahmand (Høyre)
Mahmoud Farahmand (41) fra Telemark kom til Norge fra Iran som niåring. I tillegg til å være utdannet ingeniør har han har gått krigsskole og befalsskole og er tidligere etterretningsoffiser og veteran fra Forsvaret. I dag jobber han som sikkerhetsekspert i rådgivningsfirmaet BDO.
Farahmand er medlem av Høyres programkomité. Han sitter i bystyret Porsgrunn og fylkestinget i Telemark, og har tidligere vært talsperson for organisasjonen Likestilling Integrering Mangfold (LIM).
I år er han nominert til førstekandidat for Telemark, en plass som lenge har vært beregnet som «sikker».
Hva er din hjertesak?
– Min hjertesak er å føre en politikk som bidrar til at flest mulig kan bli, og være, yrkesaktive. Å være yrkesaktiv har mye å si for enkeltindividet. Det bidrar til sosial utjevning, høyere selvtillit og et bedre liv.
Hvordan vil Høyre få til dette?
– Vi vil få til dette ved å føre en næringsvennlig politikk. Det snakkes mye om sosiale stønader til innvandrere som en statlig utgift. En ting vi vet er at de fleste innvandrere har bedrifter. Vi vil derfor føre en politikk som kan gjøre dette gunstig, slik at flere skal kunne klare seg selv.
Farahmand er også opptatt av skolepolitikk for å nå målet om høyere yrkesaktivitet.
– Skole er minst like viktig. God skolepolitikk fra barnehage til man er ferdig utdannet legger til rette for at folk skal komme i arbeid og få en jobb de kan leve av. Jeg er fagspesialisert på sikkerhet og beredskap, så en viktig verdi for meg er at folk er trygge. Uten trygghet er det vanskelig å få gode arbeidsvilkår.
Er politikken din påvirket av din bakgrunn?
– Vi er alle et resultat av livene våre. Jeg bodde på asylmottak og hadde en mor som jobbet samtidig som hun gikk på skole. Jeg har ikke alltid vært like selvstendig eller hatt romslig økonomi. Derfor står verdien av arbeid og selvstendige inntekter sentralt for meg.
Mani Husseini (AP)
Mani Husseini (33) fra Akershus flyktet med sin kurdiske familie fra Syria til Norge i 1999. Husseini var 12-13 år.
Han er i dag utdannet statsviter ved UiO og har master i innovasjon, teknologi og ledelse. Gjennom studiene jobbet han ved den norske ambassaden i Abu Dhabi i utenrikstjenesten (UD). I dag jobber han hos Matprat.
Husseini har i ungdommen vært svært aktiv i AUF. Der var han leder fra 2014-2018. Nå er han valgt til femtekandidat for Akershus Arbeiderparti, og kan vente seg en plass på Stortinget. Arbeiderpartiet har i denne perioden fem representanter inne fra Akershus og sikter mot å få inn seks etter valget.
Hva er din hjertesak?
– Min viktigste kampsak er jobb til alle. For å bruke min egen bakgrunn: for meg og min familie ble arbeid og det å ha en jobb nøkkelen ut av fattigdom. Vi har bodd på asylmottak og i sosiale boliger, og vi har kjent på det med å få endene til å møtes. Vi har sett verdien i å komme ut i arbeid, og derfor er det dette som motiverer meg mest.
– Er folk i arbeid, kan vi både løse klimakrisen og få flere i utdanning. Dette er ekstra viktig nå i pandemien. Jeg har flere venner som har mistet jobben. Det å ikke vite om du kan betale regningene dine er kanskje en av de største utrygghetene man kan oppleve i Norge. Økonomisk trygghet er basisen for trygghet i et samfunn.
Hvordan vil Arbeiderpartiet løse til dette?
– Vi vil skape nye jobber særlig innenfor teknologi, satse på offentlig velferd som lærere og sykepleiere, og sørge for at de som er i jobb fortsetter å være i jobb gjennom en kompetansereform for læring gjennom hele arbeidslivet.
Husseini vil redde kloden, og dette kan også skape arbeidsplasser:
– Jeg tror klima er vår tids største utfordring. Vi ser konsekvensene av det i dag. Mange mennesker må forflytte seg fordi steder på kloden blir ubeboelige. Dette henger veldig sammen med arbeid. Man må ikke bare se på det som noe som kan påvirke vår levestandard på en negativ måte, man må se på det som en mulighet til å skape nye arbeidsplasser.
Marian Hussein (SV)
Marian Hussein (34) fra Oslo flyktet til Norge fra Somalia som tiåring. Ved neste valg ligger hun an til å bli Norges første stortingsrepresentant fra Afrika og den første som bærer hijab.
Hussein er utdannet vernepleier og jobber i NAV. Hun har i sitt korte liv fått bred erfaring innenfor helse- og omsorgssektoren, med jobb innenfor barnevernet og som både pleieassistent, miljøarbeider og miljøterapeut for utviklingshemmede.
For stortingsplass er Hussein andrekandidat i Oslo SV, noe som regnes som en sikker plass. I tillegg sitter hun i sentralstyret og leder inkluderingsutvalget.
Hva er din hjertesak?
– Det å gjøre noe med de økende forskjellene og gi flere mennesker tilgang på arbeid. Jeg vil få ned arbeidsledigheten som har vært høy i mange bydeler i Oslo øst og jobbe for at folk får muligheten til å komme seg ut av fattigdom.
Hvordan vil SV få til dette?
– Vi må se på arbeidslivet. Ett av tiltakene vi har foreslått er å forby bemanningsbransjen. Mange som er arbeidsledige har vært tilkallingsvikarer og har hatt løs tilknytning til arbeidet. Det er de som betaler den høyeste prisen nå. Vi ønsker derfor å sikre at fast arbeid skal være reglen og ikke unntaket.
Hussein trekker også fram Norges behandling av flyktninger som et viktig fokusområde i politikken.
– Mustafa-saken er hjerteskjærende, og det finnes andre liknende saker. Regjeringen har et budsjett som går til havn på at man skal gjøre det vanskelig for flyktninger å få permanent opphold. Ifølge en ISF-rapport fra i fjor ødelegger dette for integreringen. Man skal investere i livet og fremtiden, bygge relasjoner og lære språk. Det er vanskelig hvis man ikke vet om man bor her om fem år. Politikken har vært å ødelegge integreringen som man snakker så varmt om.
Hun mener dette henger tett sammen med arbeidsspørsmålet.
– Arbeid er det vi lever for og av. Mange mennesker i Norge har et UDI-vedtak som regulerer deres opphold, og da er det vanskelig å konsentrere seg om arbeid. Noen får ikke engang lov til å jobbe. Arbeid er motoren for å utjevne mye av ulikheten i samfunnet, både i jusen og økonomien.
Ingen fra KrF eller SP
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har ingen kandidater med innvandrerbakgrunn nominert til stortingsplass. Begge partiene understreker allikevel at de har flere lenger ned på listene, og at muligheten er der om de gjør gode valg.
Rødt dukker heller ikke opp på listen med sikre kandidater, men mener allikevel at sjansen er stor. Deres andrekandidat i Oslo, Seher Aydar, er sikker på Stortinget om Rødt kommer over sperregrensen. Det er de temmelig sikre på at de gjør. Deres førstekandidat i Aust-Agder, Lætif Akber, vil også ha muligheter.
Miljøpartiet De Grønne mener sannsynligheten er stor for at deres førstekandidat i Finnmark, Farid Shariati, vil få plass på Stortinget om de kommer over sperregrensa. De anser også sjansen for dette som stor.
Fortsatt underrepresentert
Det bor nå nær 800 000 innvandrere i Norge i dag, noe som tilsvarer 14,7 prosent av befolkningen. På Stortinget er det 169 representanter, og 10 vil utgjøre 5,6 %. Selv om dette er en forbedring på 3,2 prosent fra i fjor, viser det at innvandrere fremdeles er underrepresentert.
De nominerte på «sikre» plasser er:
– Hadia Tajik (AP Rogaland)
– Masud Gharahkani (AP Buskerud)
– Kamzy Gunaratnam (AP Oslo)
– Mani Husaini (AP Akershus).
– Mahmoud Farahmand (H Telemark)
– Mudassar Kapur (H Oslo)
– Himanshu Gulati (Frp Akershus)
– Marian Hussein (SV Oslo)
– Abid Raja (V Viken/Akershus)
– Lan Marie Berg (MDG Oslo)
