Islam og feminisme finner sammen

– Jeg vil ta til orde for større klarhet og mer ærlighet i debatten om islam og feminisme, sa den kjente aktivisten og akademikeren Hosseini i et foredrag hun holdt på en konferanse i regi av Collectif feministes pour l’egalite (CFPE), som gikk av stabelen i helgen.

Hun kommer til neste år ut med bok om kvinners stilling i islamsk familierett, en bok hun redigerer sammen med de tre norske forskerne Lena Larsen, Christian Moe og Kari Vogt.

Retoriske triks
Hosseini mener at samfunnsdebattanter ofte med viten og vilje blander begrepene personlig tro (med dens verdier og prinsipper) og organisert religion (med dens lover, institusjoner og praksiser). Resultatet er et retorisk triks der man enten ukritisk hyller en tro uten å ta inn over seg de grusomhetene og overgrepene som er utført i religionens navn, eller fordømmer den personlige troen med utgangspunkt i de samme grusomheter og overgrep.  

«Islamsk feminisme» var politisk islams uønskede barn.

Den verdenskjente forskeren og aktivisten mener verden nå er i en overgangsfase til en ny tid hva gjelder forholdet mellom islam og feminisme, og at kvinnekampen innen islam nå har større muligheter til å produsere konkrete resultater enn noen gang tidligere. Hosseini står bak grunnleggelsen av det internasjonale muslimske feministnettverket Musawah.

Provosert av islamisme
– Jeg har tidligere argumentert for at «islamsk feminisme» – en feminisme som henter sin legitimitet fra islam – var politisk islams uønskede barn. Islamsk feminisme vokste ikke fram fordi islamister fremmet en visjon om likeverd mellom kjønnene. Istedet var det slik at islamstenes ønske om en tilbakevending til Shari’a og deres forsøk på å oversette de patriarkalske kjønnsrollene fra klassisk islamsk lov til dagsaktuell politikk provoserte muslimske kvinner, som begynte å kritisere islamistenes ideer. Også sekulære feminister, som nå hadde internasjonale organisasjoner i ryggen og dessuten kunne trekke på legitimiteten fra internasjonalt vedtatte menneskerettigheter, tok til motmæle mot den islamistiske reaksjonen, sa hun.

Shari’a misforstått
Hosseini mener at folks oppfatning av Shari’a har hindret en god dialog om forholdet mellom kjønnene.

– I Vesten, og blant enkelte muslimer, har Shari’a blitt ensbetydende med patriarkalske lover og harde straffer; med polygami, steining og amputering av lemmer. Men for de fleste muslimer er Shari’a selve rettferdighetens essens. For andre igjen er Shari’a en kraftfull politisk ideologi. I den muslimske tradisjonen er imidlertid Shari’a et teologisk og etisk konsept heller enn et juridisk konsept.

Optimisme for fremtiden

Hun ser likevel optimistisk på fremtiden og mener debattklimaet er i ferd med å forbedre seg. Vi ser nå en ny realisme som har forandret premissene for debatten, mener hun.

– Dette har skjedd fordi mange innså at “feminisme” – i dag generelt forbundet med internasjonal menneskerettighetslovgivning og politikken knyttet til denne – og islam – i dag ofte redusert til islamister – begge hadde vanskeligheter med å nå sine mål. Feministene krevde rettferdighet for kvinner og islamistene krevde rettferdighet i verden. Dette gjorde at de to partene forstod at det ikke fantes noen bedre løsning enn å føre det islamske og det feministiske perspektivet sammen. Det igjen åpnet for en ny type samhandling, en meningsfull dialog mellom feminister og muslimer. Men en sann dialog er bare mulig når de to partene behandler hverandre som likeverdige og med respekt, sa hun.

Foredraget er gjengitt av Opendemocracy.net. Les hele foredraget her!