Foto: Sanja Pasovic
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
I vår ble Verona Delic (9) og hennes familie sendt tilbake til Bosnia hvor foreldrene opprinnelig er fra. Uttransporteringen var veldig kontroversiell. Verona (bildet) er født i Norge, gått på skole på Rjukan, og tilbrakt hele sitt niårige liv i det lille lokalsamfunnet. Hun har aldri før vært i foreldrenes opprinnelsesland. For henne er Bosnia et fremmed land, og hun er ikke engang i stand til å kommunisere på foreldrenes morsmål. Likevel er hun “ulovlig”. Eller, bedre sagt, et av 450 barn som er født i Norge av asylsøkere uten lovlig opphold.
Siden familien ble sendt ut av Norge i mars har man hatt midlertidige boordninger, først i sommerhuset til venner fra Norge med bosnisk bakgrunn. Siste tiden har de leid et hus med økonomisk støtte fra støttegruppa på Rjukan.
Annenrangs borgere
Foreldrene Ana og Damir forlot det de mener er et land som behandler dem som annenrangs borgere. Begge har blandet bakgrunn, både serbisk og kroatisk. I dagens Bosnia, som i etterkant av krigen og fredsavtalen i Dayton har gjenoppstått som et sterkt segregert samfunn, sees mennesker som Delic-familien som mistenksomme. Her har vi å gjøre med et land hvor ledende politikere hensynsløst benytter seg av fremmedfrykt og nasjonalisme for å kapre stemmer i sine respektive etniske grupper, hvor skoler er delt i etnisitet, og hvor enkelte minoritetsgrupper i praksis er fratatt stemmeretten. Ana og Damir vil få det svært vanskelig med å reintegrere seg, med å få jobb eller helseforsikring. Fra tryggheten i Norge har familien endt opp i en svært vanskelig og usikker fremtid, i et land som på sitt beste er helt uskikket til å ta seg av dem.
Likevel har regjeringen unnlatt å ta hensyn til disse sterkt menneskelige hensyn, og mener familien ikke kvalifiserer til asyl. Niåringens tilknytning til Norge ser ikke ut til å ha blitt skikkelig vurdert, uansett hvor mye utlendingsmyndighetene skulle mene at de har gjort en slik vurdering.
Lys i ende?
Nå ser det ut som om situasjonen kan få en 360 graders omdreining. Gjennom sin støttegruppe har Delic-familien anket avgjørelsen. I løpet av denne uken vil familiens advokat, Håkon Bodahl-Johansen, og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) møte staten ved Utlendingsnemda (UNE) i Høyesterett.
Saken kan bli et viktig vendepunkt når det gjelder asylbarnas situasjon. Saken vil behandles i plenum, noe som ikke har skjedd på lenge, og som igjen gir et signal om at dette er noe som gis høy prioritet. Til NTB sier Bodahl-Johansen blat annet at Verona-saken som nå kommer opp i den høyeste norske rettsinstansen “blir viktig som prinsippspørsmål, som får presedens også for andre saker”. Han ber om at både beslutningen om ikke å omgjøre vedtak om oppholdstillatelse, samt utsendelsen av Verona kjennes ugyldig.
Støttegruppa for familien, som har stått på, og hjulpet de fire i åtte vanskelige måneder, håper på et positivt utfall. Får Verona og familien vende hjem igjen, så kan dette i praksis innebære en lovoppmykning. Og en ny og velfortjent start, ikke bare for henne, men også for hundrevis av andre asylbarn som lever i den traumatiske mantraen “jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg”.
Portvoktere
Tore Schei, Steinar Tjomsland, Magnus Matningsdal, Jens Edvin A. Skoghøy, Karl Arne Utgård, Ingse Stabel, Toril M. Øie, Bård Tønder, Clement Endresen, Hilde Indreberg, Arnfinn Bårdsen, Bergljot Webster, Wilhelm Matheson, Aage Thor Falkanger, Kristin Normann, Ragnhild Noer, Henrik Bull, Knut H. Kallerud og Per Erik Bergsjø er navnene på de som troligvis har det siste ordet i denne saken. Portvokterne som kan gi Verona Delic og hennes nærmeste nøkkelen til et humant liv.
Jeg har ikke kompetanse til å gå inn i et lovmessig diskusjon med dere, men om en eller noen av dere i denne listen skulle lese disse ordene, så husk å vise skjønn. Husk det enorme ansvaret dere har, og medmenneskeligheten som faktisk også finnes i loven.
La Verona, mor, far og lillesøster vende hjem. Hjem til Rjukan, Norge og et verdig liv.
