Foto: Marcelo Corvalan
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
Utrop møter Gaas på forskningsinstituttet Fafo, der han har jobbet i over ett år med konfliktspørsmål knyttet til Afrikas Horn.
Han ler litt når jeg spør om det første møtet han hadde med Norge.
– Alt er jo helt annerledes. Været, maten, hvordan folk oppfører seg mot hverandre. Kunsten er å kunne bli værende år etter år, for da venner du deg til Norge og har lettere for å klare deg, sier han tankefullt.
Somaliere er kjent for sine entreprenørferdigheter.
Ut mot “klanismen”
Til Norge kom han fra borgerkrigen i Somalia i 2000 som asylsøker, på et tidspunkt hvor situasjonen var ille.
– Hva mener du om at statsministeren tydeligvis ble valgt ut fra klantilhørighet?
– Somalias regjering har en klanskvote, en foreløpig ser vi dette som en formel som kan hjelpe i fredsbyggingen. Jeg velger å kalle meg selv somalier, og misliker å dele folk i underopprinnelser, regioner og klaner.
Spesielt det siste fremhever Gaas som Somalias største ulykke.
– Som norsk-somalier og intellektuell er det viktigere for meg at vi finner løsninger sammen. Klan-mentaliteten er kanskje en av de fremste årsakene til at krigen i Somalia har vart så lenge.
Viktig rolle
Jobben og doktorgraden Gaas tar, er sterkt tilknyttet problemene i opprinnelseslandet. Som somaliskfødt i Norge er han klar over sin egen og andre diasporasomalieres viktige rolle når det gjelder å bidra til at landet de engang flyktet fra skal bli fredelig, demokratisk og levelig igjen.
– Vi som flyktet, er de som står med kunnskapen og de finansielle midlene til å hjelpe Somalia. Av hele landets befolkning, som regnes mellom åtte og ti millioner, er opptil halvannen million bosatt utenfor landets grenser. Alle innser nok sin del av ansvaret, mener han.
Tidligere i høst fikk denne ansvarsfølelsen Gaas til å søke om statsministerposten i Somalia. Han sendte sitt kandidatur til presidenten og ble nominert til stillingen. Etter den somaliske grunnloven skal statsministeren utvelges av presidenten. Og selv om han ikke nådde helt frem denne gangen, så lever drømmen om å lede en regjering i et fritt og fredelig Somalia videre.
Uenighet
– Abdiqaadir Farah Shirdoon ble utpekt som statsminister 6. oktober. Hva tenker du om det?
– Jeg kjenner ham ikke personlig, men ettersom parlamentet godkjente ham i en hemmelig avstemning, tror jeg at han er en god person.
Han legger til at alle somaliere i utlendighet kan være med å bidra.
– Utfordringen ligger i at somalierne i Somalia, som har levd såpass mange år med krig, og somalierne utenfor landet oppfatter samfunnsbygging og politikk helt forskjellig. Vi må jobbe oss videre gjennom uenighetene.
Utsatt for sensasjonsjag
– I Norge snakkes det mye om somaliere, ofte med negativt fortegn. Hva tror du kan være grunnen?
– Først og fremst handler det om lite kunnskap og forståelse fra begge sider. Jeg merker også at visse aviser har en agenda mot integrering og med mest mulig vekt på å skrive lettsolgte, ensidige og sensasjonalistiske artikler.
Norsk-somaliere må jobbe hardt for å bli en være del av det norske samfunnet. Samtidig er det også økt behov for informasjon og mer balansert pressedekning, mener han.
– Vi skal ikke hindre at pressen tar opp de vanskelige og negativt ladede sakene, men de må også snakke om det positive som skjer i miljøene.
Det er viktig å løfte fram somaliske og andre flerkulturelle forbilder, mener han.
– Når folk ser at andre har “klart det”, så har de noe å strekke seg etter. Å ha forbilder gir også majoriteten sjansen til å se minoritetene i et nytt lys.
Sikkerhet og gjenoppbygging
Hvis Gaas skulle bli utnevnt til statsminister i hjemlandet i fremtiden, har han planen klar.
– Først må vi sørge for at hele Somalia blir trygt og sikkert. Fredsprossen, gjenoppbyggingen og forsoningen som vil komme i etterkant må gå parallelt.
– Hvordan ville en regjering ledet av deg pleie forholdet til Norge?
– Her i Norge finnes det rundt 30.000 med somalisk familieopprinnelse, noe som gjør at landene allerede har knyttet sterke kulturelle bånd. Vi må styrke disse. Norge vil, som kulturell, økonomisk og utenrikspolitisk samarbeidspartner, kunne bli en viktig investor i det fremtidige Somalia. Vi snakker om et land med veldig mye uutnyttet potensiale, blant annet fisk, mineraler og olje.
Vil bli et land å regne med
Når vi kommer oss på fote igjen, vil vi bli et land å regne med i afrikansk sammenheng, legger han til.
– Somaliere er kjent for sine entreprenørferdigheter. Til tross for fravær av en fullverdig somalisk statsforvaltning dominerer somaliske bedrifter i Afrikas Horn. Landet kan bli svært nyttig for fremtidige norske investeringer i Øst-og Sentralafrika.
At det internasjonale samfunnet, blant annet Norge, også er sterke pådrivere for fredsprosessen i hjemlandet, gjør Gaas optimistisk.
– Jeg har stor tro på at vi ikke kommer til å feile denne gangen, og at vi vil se en fredsutvikling i Somalia.
FAKTA
Navn: Mohamed Husein Gaas
Opprinnelig fra: Somalia
Yrkesbakgrunn: Forsker ved Fafo. Også gjesteforleser og doktorgradsstudent ved internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric på UMB i Ås. Tidligere jobbet som forsker ved flere forskningsinstitutter
Politikk: Aktiv i den somaliske diasporapolitiske scenen, og ble i oktober i år nominert til kandidat for statsministerstillingen i hjemlandet
Positive sider: Utholdende, optimistisk og klarer å holde hodet kaldt i vanskelige situasjoner
Negative sider: Vil helst unngå å snakke om dette
Hvilke tre personer personer ville du invitert til middag: Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, og Kong Harald
