Innvandrerkongen

Integrering, kultur og segregering er temaer som har stått høyt på agendaen de siste par årene i samfunnsdebatten. Sist ute var Frp’s Christian Tybring-Gjedde og kulturminister Hadia Tajik, som debatterte kultur. Men én aktør maner til åpenhet og toleranse. Innvandring og det multikulturelle Norge blir stadig synligere i Kongens nyttårstale.

– Det kan se ut som han har blitt stadig tydeligere i sin humanismeretorikk. At dette også kan ses i lys av utsendingen av asylbarn og den relativt strenge asyl- og innvandringspolitikken som Norge og den rødgrønne regjeringen har hatt, er godt mulig. Kongen og hans taleskrivere snakker jo ikke i et tomrom, men ut fra det som preger klimaet i Norge til enhver tid, forklarer ekspert i retorikk og BI-professor, Berit von der Lippe.

Budskap
I nyttårstalen ligger det politiske og samfunnsmessige budskap. I 2007 tok han eksempelvis opp toleranse i en globalisert verden.

Han må unngå eksplisitt kritikk og politisk retorikk slik at han ikke fremstår som en politiker

«I en tid preget av internasjonalisering og en moderne folkevandring, utfordres vi til å leve sammen på nye måter. I våre nærmiljøer må vi lære å verdsette hverandres særpreg, og i våre institusjoner og organisasjoner må vi lære av hverandres fortellinger og tro. I møte med andre mennesker, kulturer og religioner, ser vi også klarere hvem vi selv er, hva vi må ta vare på og hvilke verdier vi selv vil bygge våre liv på.»

Året etter, i 2008, tok han opp temaet tvangsekteskap. Med utgangspunkt i sin egen kamp for å få gifte seg med dronning Sonja, advarte han mot å gi et stille samtykke til tvangsekteskap.

«Mange av oss har fått oppleve det privilegium det er å få gifte seg av kjærlighet. Det er en stor gave – samtidig er det en menneskerett å få ta et av livets viktigste valg på egne vegne. Dessverre er det, på dette området, store forskjeller i verden. Det er viktig å lære om – og forsøke å forstå – hverandres kulturer. Men vi må passe oss for taust å akseptere skadelige tradisjoner som bryter med menneskerettighetene vi har forpliktet oss på.»

Korreks
Det er ikke bare samfunnsmessige observasjoner Kongen kommer med i sine taler til folket. Von der Lippe tror også at talene fungerer som Kongens korreks av de folkevalgte.

– Ja, det han sier vil nok kunne oppleves som forsiktig kritikk av, eller en slags kommentar til, en streng asyl- og innvandringspolitikk. Han har valgt å bruke større og større deler av talene sin til den type «kommentarer» igjennom årene, men han må være balansert. Han må unngå eksplisitt kritikk og politisk retorikk slik at han ikke fremstår som en politiker, forklarer hun.

Innflytelse
Kirken er annen aktør som ikke har vært nøytral i innvandringsspørsmål. Når debatten rundt romfolket herjet som verst, inviterte for eksempel biskopen i Bodø, Tor B. Jørgensen, romfolket til å ta plass i bispegården. I Lofoten deltok flere prester under demonstrasjonen mot utsendelse av asylbarna. Kirkens holdninger, forklarer von der Lippe, kan virke inn på Kongens engasjement. 

– Man skal ikke utelukke det. Kongehuset markerer sterkt sitt forhold til Den norske kirke. De er ofte synlige i religiøse sammenhenger og er tydelig knyttet til den kristne tro.

Ifølge tall fra NRK ble årets nyttårstale sett av 658.000 mennesker, og med årene er talen blitt en lang tradisjon, etter at Kong Haakon den syvende holdt den første nyttårstalen i 1935. Temaene har vært mange og varierte, men alle har, om enn i varierende grad, tatt opp aktuelle samfunnsproblemer.

«Andre holdes utenfor på grunn av hudfarge. For noen har foreldres feilgrep ført til langvarig kamp mot fordommer og fordømmelse. Og for de blant oss med minoritetsbakgrunn har det vært mang en kamp å kjempe mot intoleranse og forakt. Å være annerledes har ikke vært like lett i Norge», sa Kongen i nyttårstalen i 2006.

– Men hvor stor effekt talen faktisk har, er vanskelig å si, sier Von der Lippe. Uansett mener hun det vanskelig å ignorere en konge.

– Det er ikke enkelt å si i hvor stor grad talen treffer dem han ønsker å nå fram til, men det vil være vanskelig å nulle ut og ignorere det Kongen sier.

Viktig
Olivia Corso Salles er tredjekandidaten til Oslo SV til det kommende Stortingsvalget. Hun mener det er meget bra at Kongen snakker om innvandring som noe positivt og at det bidrar til et mer tolerant samfunn.

– At fremtredende personer i Norge snakker positivt om innvandring og fremmer integrering, er jo kjempebra. Når flere gjør det, tror jeg det er lettere å oppnå toleranse og fellesskap på tvers av kulturer.

Hun ser ikke Kongens tale som politisk, eller et budskap til politikerne, men heller som en formaning til oss som medmennesker om samhold og likeverd. 

– Nå snakker Kongen verken om Regjeringen eller om asylpolitikk, men jeg syns det er flott at han snakker om et globalt fellesskap og om et felles ansvar. Som innbyggere i verden har også alle vi i Norge et felles ansvar.