En “masala” med sterke meninger

Ram Eivind Gupta har indisk far og norsk mor. Til daglig jobber han på Oslo Universitetssykehus Ullevål, OUS, med kommunikasjonsrådgivning. I tillegg til kav kristiansandsdialekt og å bruke tiden på hverdagsfilosofering, liker han riksmål og salsadans for å piffe opp hverdagen.

– I tvende sinn. Jeg er i tvende sinn, sier den verdensvante og mangfoldige 49-åringen.

Gupta forklarer at på riksmål betyr det å være usikker, tvilende og ambivalent. En karakteristikk som på mange måter forklarer hans forhold til egen kulturell identitet.

Liker å være naturlig mangfoldig, uten å tenke så mye over det: norsk-indisk-canadiske Ram Eivind Gupta gir “annerledeshetsbegrepet” en ny og egen vri.

– Jeg ble født i Canada i Toronto. Et land som allerede på det tidspunktet var multikulturelt. Jeg har både norsk og indisk slekt. Kanskje det er min oppvekst med ulike kulturer og religioner som gjør at jeg kan gruble mer og se ting fra mange flere vinkler enn hva som er tilfellet for folk som er enten helnorske eller har helt utenlandsk bakgrunn.

Kultursjokk og identitetsrelativisme
Toronto opplevde han i barndommen som en raskt voksende og dynamisk by. Da han som tiåring sammen med foreldrene flyttet til Kristiansand fikk han sitt første kultursjokk.

– Kristiansand opplevde jeg som en konservativ by, norsk skolehverdag som rigid og folk ellers som lite vante med å ha “annerledeshet” rundt seg. 

– Er det noe jeg ofte ergres over ved Norge og nordmenn, så er det denne typisk tørre og kjedelige sakligheten, både i privat og offentlig omgang. Folk har for lite “imagination”!, legger han til.

I sine snart femti år har Gupta rukket å bo i både Norge, Canada, India og Sverige. Han kaller seg selv for en “masalablanding”, som tar det beste fra de mange kulturelle innputtene han har har fått. Men ellers går han ikke rundt og grubler over opprinnelse eller identitet. Ikke nå lenger.

– Du er den du er. Tenker du ofte eller hele tiden om hvem du er?, spør han retorisk tilbake.

Viktig å kommunisere
I jobbsammenheng lar Gupta imidlertid ikke “tvendesinnet” komme i veien. Som akademiker har flere års erfaring med kommunikasjonsarbeid fra forskjellige enheter ved Universitetet i Oslo. Nå jobber han i helsesektoren som kommunikasjonsrådgiver på Oslo Universitetssykehus Ullevål (OUS).

– Her arbeider jeg både med ekstern og intern informasjonsformidling odling, hvor det eksterne er i forhold til blant annet medier og forskere. En utfordrende, men også givende jobb, hvor det er mye å ta tak i, særlig med tanke på at OUS er en stor organisasjon.

– Vi har som sykehus mange nye pasientgrupper å ta hensyn til. Og det er også en viktig del av jobben.

Vanskelig kulturdefinisjon
– Kulturdebatten? Å ja, nå skjønte jeg hva du mente, svarer Gupta på undertegnedes spørsmål om han har fått fulgt med i denne.

Ifølge ham er problemet at den debatten ble innledet på feil måte og ut i fra feil premisser.

– Kulturministerens oppgave er ikke å definere norsk kultur, men å forvalte regjeringens kulturbudsjett, som er noe helt annet. Spørsmålene fra Tybring Gjedde kunne heller ha handlet om hvordan budsjettet ble brukt til å forvalte tildelinger i forhold til typisk norske og typiske innvandreraktiviteter.

Hvordan vil du selv definere norsk kultur?

– Jeg synes det blir nesten umulig. For å gjøre dette så forutsetter man en essens, en kjerne som er felles for alle kulturelle uttrykk som finnes i Norge. For eksempel så kan man si at en full mann på gata og en Grieg-konsert begge er norske kulturuttrykk. Men kan man da finne en sammenheng mellom disse to? Nei, fint lite. Likevel finner vi begge innenfor kulturområdet Norge.

Hans endelige og subjektive kulturforklaring ender opp med å snakke om godteri.

– I en M&M-pose finner du drops i ulike farger, blå, gule og røde. Alle i en bestemt miks. Så kan vi forandre på fargemiksen, hvis vi vil. For eksempel i Sverige vet vi at fargemiksen er litt annerledes. Det er miksen som skiller en svensk og en norsk M&M-pose fra hverandre. Men enkeltvis er dropsene temmelig like i Norge og Sverige. Slik er det med kultur, tror jeg. Vi mennesker har også likheter og forskjeller. Problemet for meg er når enkelte vil fremme en kulturdefinisjon som bygger på tanken om en essens. Slik er ikke virkeligheten, fastslår han.

Glad i lesing og salsa
Når han ikke er på kontoret sitt på Ullevål liker Gupta å følge med på hva som skjer i verden.

– Jeg er vel litt avisnerd. Jeg leser absolutt alt fra hele verden. Jeg er veldig glad i å debattere og uttrykke meg, både som konservativ og ravende norsk patriot, til anarkist, til overveldende kosmopolitt. Vi som er “masalafolk” har jo så mange og ulike synspunkter som bare må komme frem. Men kabalen går ikke alltid i hop. Et lite paradoks.

Salsa ble Guptas store lidenskap i 40-årsalderen. Selv om oppveksten på det konservative Sørlandet lærte ham at dans var syndig.

– Til de som tror at det er for sent å lære seg noe, så er det helt feil. Salsa er for meg livsglede og lidenskap, i akkurat store mengder nok til å holde forgubbingen på armlengdes avstand.

Ut mot hårsårheten
Gupta vil heller se for seg en fremtid som lærer, gjerne i et fremmed land.

– Men så langt trives jeg veldig bra på OUS som kommunikasjonsrådgiver, sier han.

En like stor kilde til forargelse er det han kaller “enkeltes forbannede hårsårhet”.

– Her har vi å gjøre med det alltids berømte “hvor er du fra-spørsmålet”, som nordmenn alltid stiller til deg, forklarer han.

Gupta har noe å si om dette, noe han kaller sin “main message”.

– En del oppfatter spørsmålet som stigmatiserende og plagsomt, ja nesten truende. De føler at spørsmålet understreker at de ikke er nordmenn, at det ekskluderer fra felleskapet. Men det er hva du gjør det til. Spørsmålet viser egentlig interesse og nysjerrighet fra nordmenns side. Det er et fullstendig normalt spørsmål. Si hvor du kommer fra og bli ferdig med det. Så kan vi bli kjent og snakke om livet etterpå. For hvis man ikke gjør det så mener jeg faktisk at man selv skaper avstand til nordmenn. Go with the flow, ikke vær kvasi-politisk korrekt og hårsår. Det skaper bare trøbbel for deg selv, er hans siste formaning.

Navn: Ram Eivind Gupta.
Opprinnelig fra: Canada, med indisk far og norsk mor.
Yrke: Kommunikasjonsrådgiver.
Alder: 49
Nevn tre positive sider om deg selv: Kreativ og fleksibel. Har lett for å se ting fra ulike vinkler, noe som gir meg ulike løsningsalternativer.
Nevn tre negative sider om deg selv: Kan være ubegripelig lat, har en tendens til å ta for mange oppgaver på meg. Og den tredje har jeg ikke lyst til å nevne her.
Hvilke tre personer ville du invitert til middag? Broren min, deg (journalisten; ref. anm.) og Jonas Gahr Støre.