Foto: Flickr.com
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
Ifølge NOAS handler saken om brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Spørsmålet som tas opp er: «Med tanke på søkerens sårbarhet som gravid kvinne, har det vært brudd på artikkel 3 og / eller artikkel 8 i konvensjonen på grunn av hennes boforhold i og rundt Pyli-hotspot på øya Kos?»
I mai 2020 beordret EMD Hellas til å garantere søkeren både boforhold og adekvat helsehjelp som var mer forenlig med hennes helsetilstand. EMD behandler nå også flere klager fra 2019 og 2020.
Handler om EUs lovhåndhevelse
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, sier at hvis Hellas ikke blir dømt, ville det være overraskende.
– Samtidig vil en dom mot Hellas i realiteten være en dom nær sagt mot oss alle. De miserable forholdene for asylsøkere i Hellas er per i dag en del av europeisk asylpolitikk. Det er en del av hvordan vi håndhever yttergrensen vår. Da jeg begynte å arbeide med mennesker på flukt for 20 år siden, hadde jeg aldri trodd at det var her vi skulle havne.
Steen var i var i Hellas allerede i 2002 for å undersøke forholdene.
– Allerede da var det selvsagt alvorlige problemer og ofte en sterkt kritikkverdig behandling av mennesker på flukt.
Han mener Hellas har blitt en slags “buffer” mot flyktninger og migranter.
– Vi har visst dette i tjue år, men heller enn å forbedre situasjonen, har Europa i økende grad slått seg til tåls med en situasjon hvor menneskerettighetsbrudd har blitt en ganske alminnelig del av mange asylsøkeres møte med Europa.
Norsk støtte til utbedring
Kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Ane Haavardsdatter Lunde, sier Norge bidrar i finansieringsperioden med omlag 357 millioner kroner gjennom EØS-midlene til mottaks- og asylbehandlingskapasitet i Hellas.
– Hellas har i en årrekke har hatt store utfordringer knyttet til migrasjon. Samtidig med finanskrisen kom et svært stort antall asylsøkere til Europa via Hellas. Parallelt med finanskrisen var dermed landet nødt til å bygge opp og dimensjonere et sivilt asylsystem og et mottakssystem, noe som har vært svært krevende for landet og et viktig bakteppe for Norges samarbeid, gjennom EØS-midlene.
– Hva har ministeren tenkt å gjøre for å påse at menneskerettighetene følges for asylsøkere i Hellas utover å gi penger til Hellas?
– EØS-midlene går blant annet til å øke kapasiteten og kompetansen i det greske asylsystemet. Inkludert i støtten er prosjekter i regi av (UNHCR), Flyktninghjelpen (NRC) og IOM. Flere av prosjektene skal ivareta enslige mindreårige og andre sårbare grupper i Hellas. EØS-midlene etablerer 217 særlige mottaksplasser for sårbare migranter og asylsøkere, inkludert enslige mindreårige.
Styrker rettighetsfokus
Lunde sier at mottakstilbudet vil i løpet av prosjektperioden 2020-2024 komme om lag 1000 personer til gode.
– Samtlige programmer og aktiviteter som mottar EØS-midler, skal være basert på respekt for menneskeverd, frihet, demokrati, likestilling, rettsstat og respekt for menneskerettighetene, inkludert minoriteters rettigheter. Det gjelder også støtten til Hellas på asyl- og migrasjonsområdet. Prosjektene skal ivareta og styrke rettighetsaspektet i asylbehandlingen og mottaksapparatet. Ombudsmannen får midler til et prosjekt for å styrke fokus og ivaretakelse av fundamentale rettigheter i det greske apparatet for migrasjon og asyl, i samarbeid med EU Fundamental Rights Agency (FRA).
Hellas møter klare krav til sin håndtering av migrasjon fra internasjonale organisasjoner, fra EU og fra bilaterale givere som Norge, sier Lunde.
– Fra norsk side forventer vi at greske myndigheter følger opp EØS-prosjektene på en ansvarlig og aktiv måte og benytter seg av den kompetansen og bistanden som tilbys. Dette er noe vi også tar opp i bilaterale samtaler med greske myndighetsrepresentanter. Det er klare positive tegn til at situasjonen i Hellas er i bedring når det gjelder landets egen kapasitet på migrasjonsområdet, men det gjenstår betydelige utfordringer blant annet når det gjelder kvalitet på mottakssiden, etterslep i asylsaksbehandlingen, retur av personer med avslag og integrering.
