Foto: Joe Gratz
– For Høyesterett var spørsmålet bare om lagmannsretten hadde bygget på en riktig forståelse av utlendingsloven. Høyesterett var enig i lagmannsrettens forståelse og forkastet anken fra familien, skriver Høyesterett i et sammendrag.
Utlendingsnemnda baserte sitt vedtak blant på at Farida og familien hennes kan få beskyttelse i Kabul ved internflukt, og at de dermed ikke har beskyttelsesbehov i Norge. Dette sa lagmannsretten seg enig i, og konkluderte med at vedtaket om opphør av flyktningstatus var gyldig – til tross for saksøkernes påstand om at internflukt ikke kan gjøres gjeldende.
– Formålet med flyktningkonvensjonen er å gi beskyttelse til personer som ikke kan få det i eget hjemland, påpeker førstvoterende høyesterettsdommer Per Erik Bergsjø, før han konkluderer med at beskyttelse gjennom internflukt kan gjøres gjeldende og at vedtaket derfor er gyldig.
– Å få håpet knust gang på gang … Nå er vi litt lamslåtte. Det er sjokkerende at Norge mener en kan henvise til internflukt for Farida, som aldri har vært i Afghanistan før hun ble sendt ut av Norge, sier Britt Karin Rotmo i støttegruppen for å få Farida tilbake til Dokka til Dagbladet.
Advokat Arild Humlen, som har representert Farida og familien, var ikke umiddelbart tilgjengelig for kommentar, men skriver til avisen at det foreløpig ikke er bestemt om saken skal tas videre.
– Det må jeg drøfte med partene og støttegruppen, skriver han.
Da faren til Farida kom til Norge året etter, ble tillatelsen til opphold for Farida og moren trukket tilbake av UDI. Familien fikk endelig avslag fra Utlendingsnemnda (UNE) i september 2013 og ble tvangsutsendt til Afghanistan i februar 2015.
De vant fram i alle rettsinstanser, også i Høyesterett, da vedtaket ble prøvd. Familien trodde derfor de skulle få komme tilbake til Dokka, men i mai 2018 gjorde UNE et nytt vedtak om utvisning.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har vært partshjelper i saken, og har anført at Norge i denne saken bryter flyktningkonvensjonen. Også Norsk organisasjonen for asylsøkere (NOAS) har vært partshjelper i saken.
Britt Karin Rotmo i støttegruppen mener den norske rettspraksisen betyr at Norge overser anbefalingen fra FNs høykommissær for flyktninger.
