Tar oftere doktorgrad, får mindre lønn

Dette viser nye tall som firmaet NyAnalyse har satt sammen for Utrop. I rapporten Nye elementer til innvandringsregnskapet viser tallene at ti prosent av innvandrerne som var bosatt i Norge i 2011 hadde langt høyere utdanning, mens tilsvarende andel for øvrig befolkning var på åtte prosent. En større andel blant innvandrerne enn i øvrig befolkning har utdannelse på masternivå. 

– 7200 har fullført en doktorgrad, noe som utgjør to prosent av aldersgruppen 33-­66 år, som er i yrkesaktiv alder og gamle nok til å ha tatt en doktorgrad. Blant resten av befolkningen er andelen kun på én prosent, står det i rapporten.

Andelen utlendinger blant dem som avlegger doktorgrad i Norge er også høy.

Norge kan i fremtiden risikere en hjerneflukt

– I 2011 var hver tredje doktorand utlending, og hele to av tre doktorander innen teknologi var utenlandske. Særlig matematiske, naturvitenskapelige og tekniske fag er de som tiltrekker seg flest utlendinger på doktorgradsnivå, heter det videre i rapporten.

– Ikke overrasket
Akhenaton de Leon, leder i Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD), er ikke overrasket over tallene.

– Jeg ser dette som del av en langvarig trend. Tidligere undersøkelser har også vist at en økende andel innvandrere tar høy utdanning.

Rapporten viser likevel at denne gruppen tjener mindre. En del sliter også med å skaffe seg jobb som tilsvarer utdanningen. OMOD-lederen hevder dette har flere årsaker.

– Hindringene er mange og forskjellige. Mangel på sosialt nettverk og negative holdninger fra arbeidsgiverne er også blant årsakene. Man har feil navn, rett og slett.

Fortgang i konverteringsprosessen
Ifølge de Leon handler dette om adgang til arbeidsmarkedet.

– Skal det bli attraktivt å jobbe i Norge, både for dem som tar høy utdanning her, og også for dem som har tatt med seg høy utdanning fra hjemlandet, så man se på to ting spesielt. Se på hvordan ansettelsesprosesser foregår og få fortgang i prosessene med godkjenning og tilpasning av utenlandsk utdanning.

– Utdanning er nøkkelen. Men da må folk få nøkkelhullet. En doktorgrad i seg selv gir ikke lønn. Og Norge kan i fremtiden i verste fall risikere en hjerneflukt hvis folk med doktorgrad ikke får annet enn taxisjåførjobber, sier han.

Uakseptabelt å diskriminere
Oslo Høyres Yassine Arakia synes det er gledelig å se at flere med innvandrerbakgrunn tar høyere utdannelse.

– Jeg ser dette som integrering i praksis. Selv vet jeg om enkelte innvandrergrupper som er overrepresentert i blant annet legestudier. Norge kommer til å ha glede av denne nye arbeidskraften.

Hva med dem som ikke får jobb som tilsvarer deres kompetanse?

– Noen ganger kan dette være avhengig av arbeidsmarkedet. Hvis man har tatt en utdanning som ikke er etterspurt, kan det hjelpe å ta ekstrautdanning, tilleggskurs, ja rett og slett holde seg oppdatert og skape nettverk.

Hvis folk ikke får jobb eller “riktig” lønn på bakgrunn av etnisitet, så ser Arakia det som uakseptabelt.

– Vi som politikere må være bevisst på problemstillingen, og legge føringer for at det skal skje minst mulig, eller helst ikke i det hele tatt.

Kan begrunnes med overkvalifisering

Vellauthapillai Dhayalan er en av dem som har lyktes fullt ut. Norsk-tamilen tok selv doktorgrad i fysikk, og har i en årrekke jobbet som førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen.

– Jeg var nok litt heldig i og med at jeg fikk jobb med en gang. Jeg merket ihvertfall at min bakgrunn hadde lite å si, ihvertfall i forhold til min kompetanse. Andre jeg kjenner som har tatt doktorgrad, kan også relatere til samme lønns- og jobbetingelser som sine norske kolleger.

Det er et stort problem at så mange er overkvalifisert, mener han.

– Ofte er det slik at man  ikke får jobb eller lønn som tilsvarer relevant kompetansenivå. F eks at en person med doktorgrad jobber som lærer på videregående skole.