Kypros-krise med uante konsekvenser?

Av
Claudio Castello
-
Kypros, en øy delt i to: kan likevel løsningsmulighetene som finnes i krisen landet befinner seg i gi bedre forholdet mellom gresk majoritet og tyrkisk minoritet?, spør kommentarforfatteren.
Foto: Wikimedia Commons
For en gangs skyld kan den greske majoriteten og den tyrkiskspråklige minoriteten på øya enes om en ting: at det finnes felles muligheter midt i all elendigheten som øyas økonomi gjennomgår nå.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Usikkerhet har rammet den populære ferieøya etter at EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) måtte bidra med 10 milliarder euro i kriselån for at banksektoren, og dermed hele landets økonomi ikke skulle gå konkurs.

EU kan puste lettet ut over at en totalkollaps ble avverget. Men krisens konsekvenser vil som i andre EU-land (f. eks. Hellas og Portugal) kreve sine ofre. Vanlige lønnsmottakere, folk avhengige av sosiale ytelser og småsparere blir taperne, nok en gang. Nedleggelser, arbeidsledighet, samt kutt i statlige overføringer og lønninger vil bli realiteten for mange.

Hva med “nord”?
Likevel er det en aspekt mange vestlige medier, også norske, glemmer i hele dette journalistiske regnestykket: nemlig det som skjer  og har skjedd i nord.

“Nord”, også kjent som den selverklærte tyrkiske republikken Nord-Kypros, er et torn på øyet for både de offisielle kypriotiske myndigheter og det internasjonale samfunnet. Området omfatter litt mer enn 1/3 av øya, og ble okkupert på 70-tallet av tyrkiske styrker, noe som har blant annet ført til ikke-anerkjennelse fra FNs side.

Historikken er komplisert, og ikke minst bærer preg av å være en bitter konflikt mellom disse to store gruppene. Etter at øya ble selvstendig fra britisk herredømme på 50-tallet fryktet tyrkisk-kypriotene gresk overtakelse av øya og fordrivelse. Gresk-kypriotene har på sin side sett på de overnevnte som en nasjonal minoritet på Kypros, og ikke som et eget folkeslag.

Snur og vender på fattigdommen
Tradisjonelt sett har denne delen av Kypros hengt igjen etter økonomisk, og vært avhengig av bistand og investeringer fra Tyrkia og andre “vennligsinnede stater”. Norske og andre vestlige lands reisebyråer var før EU-utvidelsen i 2004 nærmest fraværende fra feriestedene i nord. Samtidig rullet milliardene ned i bankene i sør. Avslappende finanslover gjorde at Kypros ble et skatteparadis og et hang-out for finansakrobater, med de neagtive følgene dette nå får.

Nå viser det seg at det fattige nord, med sine tyrkiske investeringer, vil være langt bedre rustet. Enkelt og greit fordi man har en parallelløkonomi, som ikke påvirkes av det som skjer i Brussel, men det som skjer i Istanbul. Og fra den tyrkiske fronten er det bare veksttall og forholdsvis grei stabilitet å melde.

Setter krig og konflikt til side
En ting er det politiske forholdet, men en annen ting er det hverdaglige samkvemmet mellom de to gruppene på øya. Forholdet har med årene bedret og modnet. Retorikken er på sitt mest vennligsinnede, og de nye oppvoksende generasjonene har egentlig ikke så mye forhold til det som skjedde i 1974 fra annet enn skolebøker.

Som en tidligere ingeniør, nå sjef for Northern Cyprus Investment Agency, sa at selv om en løsning på den militære konflikten på øya virket fjernt, så ligger det en interesse for tyrkisk-kypriotene at hele øya kommer seg snarest ut av krisen.

– La dem komme og investere i våre banker, var tonen hans.

Ofte har mange gjentatt mantraet om at globale løsninger må til for å løse globale kriser. Spørsmålet kyprioterne også må spørre seg er om løsningen på sin egen økonomiske krise kan løse en 40 år gammel floke,

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER