- Etiopiernes tapte sak - 18.09.2024
- Men til barnas beste er det ikke | Trude Hellesø - 25.09.2023
- De er, men finnes ikke | Trude Hellesø - 09.02.2023
Det er mørketid i det folkerike landet på Afrikas horn. Konflikten i Tigray har nå vart siden begynnelsen av november, da soldater fra TPLF (Tigray Peoples Liberation Front) tok kontroll over regjeringsstyrkenes militærbase utenfor Mekele.
I retning humanitær krise
Ifølge Flyktninghjelpens rådgiver i Kenya er det en frykt for at hele Etiopia kan bli destabilisert. Det er rapportert om vold og massakrer flere steder i landet, både mot tigrayere og andre etiopiere. Aftenposten viser til en rapport fra Human Rights Watch som ber FN granske mulige krigsforbrytelser etter at skoler, sykehus og boliger er angrepet.
Tidligere i år meldte Leger Uten Grenser at konfliktene i regionen har skapt et stort behov for hjelpearbeid, og at mangel på mat og vann kan føre til en livstruende situasjon for befolkningen. Flere menneskerettighetsorganisasjoner er dessuten bekymret for at konfliktene i Etiopia vil skape en humanitær krise.
For Lily er ikke dette bare teater
Mennesker i Limbo har den siste tiden hatt kontakt med flere asylsøkere som tidligere har oppholdt seg mange år i Norge, men som nå er i Etiopia igjen. Etter å ha fått endelig avslag på sin asylsøknad ble livet som papirløs for vanskelig, og de så ingen annen utvei enn å returnere til en usikker og utrygg tilværelse. Nå bor noen av dem i Addis Abeba, der fortvilelsen og fattigdommen er stor.
Det er all grunn til å være bekymret for dem som nå befinner seg i et land med store etniske og politiske motsetninger.
En av dem vi har forsøkt å holde kontakt med er Lily. Frivillig, men motvillig reiste hun tilbake til sitt opprinnelsesland etter nesten 12 år i Norge.
Lily er en sterk og modig kvinne. Som ung hadde hun ikke noe godt liv i Etiopia, hun manglet det meste. I Norge forsøkte hun å stable på beina en ny tilværelse, men i likhet med flere andre etiopiere som oppholder seg her fikk også Lily avslag på sin asylsøknad.
I oktober 2018 sto Lily på en av Oslos teaterscener, i en forestilling som handlet om papirløse, mennesker som ikke har noen rettigheter og som lever ulovlig i Norge.
Lily ble spurt om å delta i en panelsamtale i etterkant av forestillingen. Hvem kunne si det bedre enn henne? Hvordan er det å være et menneske når du mangler alt, og livet er satt på vent på ubestemt tid?
Henning Mankells manus og hennes sterke personlige erfaringer ble for vonde. Opprørt og sårbar satt hun gråtende på scenekanten. Det ble stille i salen da publikum fikk høre om trusler, utnyttelse og overgrep under flukten til Europa, men også om det uverdige livet i Norge.
«Jeg føler meg sviktet»
For Lily ble ikke dette et teaterstykke, for henne var det virkelighet, slik det er for tusenvis av mennesker i samme, håpløse situasjon. I et kort, men viktig øyeblikk ble Lilys brutale historie også historien om en av vår tids største tragedier.
I oktober 2018 sto Lily på en av Oslos teaterscener, i en forestilling som handlet om papirløse.
Ifølge Utenriksminister Ine Eriksen Søreide kan en langvarig konflikt også forverre de etniske motsetningene i resten av Etiopia, og destabilisere situasjonen på Afrikas horn ytterligere. Lily har ikke tid til å vente på at norske myndigheter skal bidra med dialog og forsoningstiltak. Tiden har allerede gått fra henne.
Lily svarer ikke lengre på telefonen når vi forsøker å ringe. Telefondekningen er dårlig, også i hovedstaden. Sist vi snakket sammen var for tre uker siden, da fortalte hun at hun ville forsøke å reise til Sudan og så videre til Europa og Sverige.
«Jeg vil aldri tilbake til Norge, jeg føler meg sviktet», sa hun med tydelig stemme.
Vi vet ikke om hun har klart å komme seg til Sudan, til et land som allerede har over 60 000 flyktninger fra Etiopia.
Knuste drømmer
Den siste gangen vi møtte Lily var på Politiets utlendingsinternat på Trandum. I flere måneder var hun internert i det hun selv omtalte som et fengsel. På NRK P2 fortalte hun om et uverdig og inhumant system. Et krenkende system som også bryter ned menneskeverdet.
Etiopiere som fortsatt befinner seg i Norge etter at de har fått avslag på sin asylsøknad, forteller at de verken kan eller våger å reise til Etiopia slik situasjonen er nå. De er fortsatt bekymret for undertrykkelse og forfølgelse. Etter å ha vært borte fra landet i 15-20 år har de færreste familie eller nettverk å komme «hjem» til. Så framfor å reise tilbake, forblir de heller papirløse. Uten rettigheter er tilværelsen også utrygg her, og framtiden høyst usikker. De lever et liv i limbo. Konsekvensene er knuste drømmer og en kropp og en psyke som slites i stykker.
Vi får ikke møte Lily igjen
Lily har vært hjemløs siden hun flyktet fra Etiopia, men har aldri mistet håpet om en ny start i livet.
Da hun kom tilbake til Addis Abeba ble støtten hun fikk fra IOM (International Organization for Migration) brukt til å kjøpe det mest nødvendige. Men som arbeidsledig og uten offentlig støtte måtte hun til slutt selge kjøleskapet, senga og mesteparten av klærne sine. For en stund siden ble hun også kastet ut fra leiligheten som hun leide. Uten arbeid klarte hun ikke å betale for seg.
Nå overlever Lily gjennom å karre til seg restemat fra hotellene i byen.
Vi tror ikke vi får møte Lily igjen. Men vi som kjente til livet hennes i Norge, vet at hennes kamp for et mer rettferdig og humant samfunn ikke var forgjeves.
Lily er et pseudonym. Redaksjonen kjenner hennes egentlige navn.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.