- Taco | Erlend Lønnum - 04.07.2021
- Ord fra Stillehavet | Erlend Lønnum - 04.04.2021
Språksøndag
Spalten for alle som synes språk – muntlig eller skriftlig – er spennende, forvirrende eller morsomt. Vil du bidra med en god historie om ditt eget eller andres møte med det norske språket? En ny teori? Et favorittuttrykk? Send mail til [email protected] og fortell!
—————————————————————————
Kiwi på bærtur
Bæret kiwi (Actindia chinensis) stammer egentlig fra Kina. Men selve ordet stammer fra maorispråket på New Zealand, der det opprinnelig er navnet på nasjonalfuglen kiwi (fornorsket til kivi), en stjert- og vingeløs fugl. Kiwi er også blitt et kallenavn på newzealendere. Newzealanderne kultiverte det lodne bæret (som het chinese gooseberry på engelsk) og eksporterte det verden rundt under merkenavnet kiwi.
Tabuord og noaord
Maori er navnet på både det polynesiske språket og det polynesiske folkeslaget på New Zealand. Det betyr egentlig ‘hjemlig, av det vanlige slaget’. Et annet ord for urfolk i Stillehavet, som også har vært brukt på norsk, er kanak. Det kommer av et polynesisk ord for ‘menneske’, kanaka.
De mest kjente språkene i den polynesiske språkfamilien er samoansk, tongansk, tahitisk, hawaiisk og maori. Fra polynesisk har vi importert det tradisjonsrike trekløveret tabu, noa og tatovering, jf. Bokmålsordboka:
- tabu (gjennom engelsk taboo fra polynesisk ‘hellig, forbudt’) forbud mot bestemte handlinger eller mot å nevne eller røre visse mennesker, dyr eller ting
- noaord (av polynesisk noa ‘alminnelig, ikke hellig’) i språkvitenskap: erstatningsord som brukes når det anses for farlig eller skadelig å nevne det rette ordet; jamfør tabuord; Gamle-Erik eller hinmannen er noaord [for djevelen]
- tatovere (gjennom tysk tätowieren, fra engelsk tattoo, av polynesisk tatau ‘tegn, maleri, tegning’) prikke eller risse varige bilder, bokstaver eller mønstre inn i huden ved hjelp av et skarpt redskap og tusj, sot eller lignende
Polynesia, Mikronesia og Melanesia
Navnet på øygruppene, folkeslagene og språkgruppene i Stillehavet er laget av gammelgreske elementer. Nesos er gresk for ‘øy’, polys for ‘mange’, mikros for ‘liten’ og melas for ‘svart’. Polynesia er altså ‘de mange øyer’, Mikronesia ‘de små øyer’ og Melanesia ‘de svartes øyer’.
Legger vi til at indos er gresk for ‘indisk’, skjønner vi at Indonesia betyr ‘de indiske øyer’. Men da er vi på vei over i et annet hav.
Teksten har tidligere vært publisert i Språkrådets gratismagasin Språknytt.
Les tidligere tekster i Språksøndag, her:
- Språk og kultur er ett, Håkon Lutdal, 02.03.2021
- «Hvor kommer du egentlig fra?», Verónica Pájaro, 07.03.2021
- En fremmed er en venn du ikke kjenner, Ali Mohammed, 14.03.2021
- Norsk og andre språk; fordommar og fakta, Sylfest Lomheim, 21.03.2021
- Bruk hele det norske språket, Håkon Lutdal, 28.03.2021
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.