– Nettene er veldig, veldig kalde, og det er vanskelig med en fem måneder gammel baby, sier 25 år gamle Abdelkhader Ali fra Syria til AFP.
Han bor i flyktningsleiren Mavrovouni, som skulle være midlertidig etter at Moria-leiren brant ned i september. Siden da har Mavrovouni – også kjent som Kara Tepe – vært hjem for 6.000 personer.
Da EUs utenrikskommissær Ylva Johansson nylig besøkte øya, ropte asylsøkere til journalister at de er lei av å være fengslet.
– Det er et fengsel. Vi kan ikke gjøre noe, sa Jawad (34) fra Afghanistan.
– Slipp oss fri. Dere må slippe oss fri, ropte kvinner fra Mali og Kongo.
Hun sier at hun har vært på øya siden 2019 og ikke hatt noe fremgang i asylprosessen.
– Vi kveles her, ropte hun da politiet fulgte journalistene ut av leiren.
EU har bevilget 2,77 milliarder kroner til bygging av nye leirer på Lesvos, Chios, Samos, Kos og Leros hvor nesten 14.000 migranter bor.
– Det er svært viktig at vi ikke lar folk være i telt en vinter til, sa Johansson på en pressekonferanse med Hellas’ migrasjonsminister Notis Mitarachi.
– Vi vil ikke tillate en vanskelig vinter framover, lovet han.
Migrasjonsministeren sa at greske myndigheter hadde overvunnet en stor utfordring med å huske asyksøkere som ble hjemløse over natta da Moria-leiren brant. Da bodde nærmere 10.000 personer der.
– Det meste av arbeidet for flomforebygging er nesten fullført. Nå kommer strøm inn, og varmt vann er der, sa Mitarachi.
Han insisterte på at den midlertidige leieren, som er et tidligere militært område, er “mye mer anstendig, ren og trygg enn Moria noen gang var”.
– Det er en sjekk når folk kommer inn. Du kan ikke ta med kniver inn i leiren. Du kan ikke ta med alkohol, sa ministeren.
– Det eneste som er bra her i denne nye leiren, er sikkerheten, sier Raed Alobeed fra Syria.
45-åringen sier at Moria-leiren var preget av mye vold, tyveri, mafiavirksomhet og narkotikasalg.
Bakari fra Mali sier at han ikke har vasket seg på tre dager på grunn av mangel på varmt vann.
– Vi lever som griser, legger Jogo fra Kongo til.