Foto: Tine Poppe
- Vil hjelpe landet hun vokste opp i - 12.07.2018
- Smilende og skeiv - 15.04.2016
- Igangsetteren - 22.03.2015
Det sier forsker Elisabeth Gording Stang ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) til Dagsavisen.
Hun mener at lite har forandret seg siden regjeringen la fram stortingsmeldingen «Barn på flukt» for et år siden. Denne stortingsmeldingen skulle bedre situasjonen for asylbarn i Norge.
Dette blir støttet av forsker Hilde Lidèn ved Institutt for samfunnsforskning.
– UNEs justeringer av egen praksis har vært marginal. Det har ikke skjedd noen kursendring etter «Barn på flukt». Hensynet til hvor knyttet barnet er til Norge blir først tillagt avgjørende vekt når ikke andre innvandringspolitiske hensyn taler for det motsatte. Fortsatt er det for eksempel slik at dersom foreldrene har brukt falsk identitet for å søke asyl i Norge, veier det tyngre enn hva som isolert sett er best for barnet, sier Lidèn til Dagsavisen.
I likhet med Elisabeth Gording Stang mener hun det er nødvendig med en lov- eller forskriftsendring hvis Norge virkelig ønsker en «snillere» asylpolitikk. Til tross for at dagens utlendingslov åpner for romslig skjønn, medfører politiske føringer at det humanitære «rommet» er snevret inn.
– Skal man få en kursendring krever dette en lovendring, eller i det minste en forskriftsendring. En tydeliggjøring av når barnets beste skal gå foran ville være til stor hjelp. I dag veltes ansvar og dilemmaer over på saksbehandlerne istedenfor at det tas politiske valg, mener Gording Stang.
Ny rapport i kjølvannet av «Barn på flukt»
I går la Utlendingsnemnda (UNE) selv fram en rapport om hva som har skjedd i kjølvannet av «Barn på flukt». Hovedkonklusjonen der er at nemndas arbeid tydeligere enn før viser hva som er avgjørende i den enkelte sak i spørsmål om oppholdstillatelse. Samtidig blir det pekt på at det er vanskelig å dokumentere at meldingen har hatt noen betydning for utfallet av sakene som er behandlet.
Selv om antall saker med positivt utfall for asylsøkerne synes å ha økt fra om lag 30 til 45 prosent det siste året, understreker nemnda at tallene er høyst usikre, skriver Dagsavisen
Mest opptatt av individet
Justisminister Grete Faremo er på sin side mest opptatt av at begrunnelsen for det enkelte vedtak er blitt tydeligere.
– Dette har både bidratt til bedre rettssikkerhet for dem det gjelder, og at vi har fått flere omgjøringer til fordel for flere barnefamilier, sier Faremo til Dagsavisen.
Hun mener hele prosessen som UNE nå arbeider etter, gir en bedre og grundigere dokumentasjon på hvordan regjeringens politikk følges opp.
– Tiden er inne for et folkeopprør
– Regelverket er ikke tydelig nok når en familie med norske barn fra Norge blir sendt ut av landet for å leve i ytterste fattigdom i et annet land, sier Knud Andreas Sømme.
Han er en av initiativtakerne bak støttegruppa som jobber for å få familien til 12 år gamle Neda Ibrahim tilbake til Norge, etter at familien ble tvangssendt til Jordan for en uke siden. Nå mener han det er på tide med et folkeopprør mot regjeringens asylpolitikk.
Tolker signaler fra FN
Basert på signaler fra FNs barnekomité, mener Hilde Lidèn at Norge er tjent med å ta en grundigere vurdering av om dagens praksis i asylsaker er forenlig med barnekonvensjonens bestemmelser. Den gir barn en selvstendig rett til å få barnets beste vurdert som et grunnleggende hensyn i sin sak.
