Foto: Ben Murray
- Fører islamistisk terror til mer muslim-hat? - 29.06.2013
Ifølge en av «Woolwich-englene», Ingrid Loyau-Kennett, fortalte drapsmennene i Woolwich at målet deres var å «starte en krig i London i natt».
Det klarte de ikke. London forble rolig den kvelden soldat Lee Rigby ble drept, på tross av den innbitte innsatsen fra EDL-medlemmer som svermet omkring i Woolwich sentrum iført finlandshetter. Men i ukene etter har vi sett en rekke mistenkte «hevnangrep» og en voksende bekymring for økende islamofobi og en mulig voldsspiral.
Angrep på moskeer
Å oppfordre til «krig» eller konflikt mellom ulike grupper kommer i økende grad til å bli et strategisk mål for egeninitierte islamistiske ekstremister. Siden de er ute av stand til å organisere angrep som kan lamme samferdselsårer eller økonomien, kommer ensomme ulver og små gjenger nå til å vie seg til å skape et Storbritannia preget av indre motsetninger.
Motstandsdyktighet i møtet med terrorisme kan vise seg å komme til å handle mindre om gatesperringer og mer om kjeks.
I tiden etter mordet i Woolwich har 11 moskeer blitt angrepet. Angrepene spenner fra murstein kastet gjennom vinduene, via brannbomber, til en mann som tok seg inn i en moské med en kniv og truet og skjelte ut dem som var der. Det nyeste vi har sett, er brannstiftelser på en skole i det sørøstlige London og et islamsk senter nord i byen. EDL-grafitti ble oppdaget på åstedene. Ingen ble pågrepet i sistnevnte angrep, mens fire tenåringer ble arrestert i Bromley i forbindelse med skolebrannen. Twitter og sosiale medier har vært fulle av rasende, rasistiske, uvitende og voldelige kommentarer rettet mot muslimer.
Avhengig av samhold
Muslimske miljøer er på tå hev. Mediadekningen forsterker frykten for at de og barna deres kan være neste mål. Politiet og regjeringen frykter at en bølge av angrep og motangrep kan bikke over i opptøyer i stor skala, noe lignende hendelsene om somrene på tidlig 2000-tall, eller til og med av det omfang vi så da det var opptøyer over hele landet i august 2011. Det trengs bare én gnist for å få en kruttønne til å gå i lufta.
Om den gnisten tennes eller ikke, kommer an på de underliggende forholdene – i dette tilfellet samholdet i nærmiljøene. Hva er situasjonen når det gjelder islamofobi i Storbritannia i dag, og hvordan ble situasjonen påvirket av mordet i Woolwich? Hva er holdningen blant folk flest til EDL-demonstrasjoner og historier i media som de nylige pedofili-skandalene?
Få angrep
Det finnes ikke entydige svar på disse spørsmålene. Noen, inkludert den nåværende ministeren for trossaker, baronesse Warsi, mener at fordommer mot muslimer er vanlige og utbredte i Storbritannia. Andre, som Andrew Gilligan i Daily Telegraph, mener at påstandene om islamofobi ofte er overdrevne. Harde data avgjør ikke alltid saken. Politiet har bare samlet inn opplysninger om hatkriminalitet i relativt kort tid, noe som gjør det vanskelig å spore langsiktige trender.
Tell Mama er en organisasjon som kartlegger antimuslimsk diskriminering. De rapporterte om 212 tilfeller i løpet av uken etter angrepet i Woolwich. Selv om det er viktig å påpeke at mange hendelser ikke blir rapportert, er tallet fortsatt nokså lavt gitt størrelsen på den muslimske befolkningen i Storbritannia, som teller 2,7 millioner mennesker. I tillegg ble det senere rapportert at 120 av hendelsene skjedde på nettet, og en del hadde ikke utspring i Storbritannia.
Verre etter Woolwich
Tilgjengelige polititall tyder på at alvorlige hendelser er nokså sjeldne, men det følger topper etter høyprofilerte angrep som 7. juli 2005 og Woolwich. Ifølge Foreningen for politioverbetjenter kom det 71 anmeldelser av antimuslimsk kriminalitet i uken etter at Lee Rigby ble drept. På rapporteringstjenesten deres på nettet, True Vision, ble det registrert 136 hendelser, sammenlignet med 27 uken før drapet og 37 den andre uken etter drapet. Sammenlignet med 7. juli 2005 er tallene noe høyere – men størrelsesforholdet mellom toppen og normalt nivå er omtrent det samme.
I de tre ukene som fulgte angrepet 7. juli 2005 rapporterte BBC en seksdobling i antall angrep sammenlignet med året før, med 269 hendelser i London sammenlignet med 40 i samme periode i 2004. På den annen side har den økte bruken av sosiale medier – særlig Twitter – og det at overtredelser på nettet har blitt inkludert i statistikken til politiet og organisasjonene (som Tell Mama) blåst opp tallene.
Nedgang siden 2009
I begge tilfeller kom det en topp i antall registrerte angrep som var midlertidig og ikke vedvarte. Faktisk ser vi en betydelig nedgang i religiøst motivert hatkriminalitet (som ikke omfatter antisemitisme) over en treårsperiode fra 2009, da tallet var 2083 til 2007 i 2010 og 1773 i 2011.
Undersøkelser av befolkningen viser imidlertid et mer bekymringsfullt bilde av gjensidig mistenksomme grupper i samfunnet. En YouGov-undersøkelse fra november 2012 viste at 59 prosent av respondentene var enige i at det ville komme til sammenstøt mellom sivilisasjonene mellom britiske muslimer og hvite briter. En undersøkelse foretatt av YouGov og Dr Matthew Goodwin etter angrepene i Woolwich viste at så mange som 41 prosent av respondentene var enige i at britiske muslimer er en trussel mot samfunnet. 43 prosent var enige i at forskjeller i kultur og verdier mellom britiske muslimer og hvite briter gjør videre konflikter uunngåelige.
Tror minst på muslimer
Det britiske folk er fremdeles bekymret for muslimers evne til å integrere seg i det britiske samfunnet. 71 prosent mente at innvandrere fra muslimske land ikke integreres på en god måte, sammenlignet med 54 prosent når det gjaldt innvandrere fra Øst-Europa og 46 prosent fra afrikanske land. Synet på innvandrernes barn er mer positivt. Men et flertall (53 prosent) mente likevel at barn av muslimer ikke integrerer seg på en god måte.
Det er også et generelt syn blant halvparten av britene at muslimer utsettes for diskriminering. En YouGov undersøkelse viste at 50 prosent av britiske respondenter mente at muslimer diskrimineres (bare transseksuelle, innvandrere og reisende oppfattes som mer diskriminert).
Nabo-trøbbel
På den annen side forteller andre kilder en mer stabil og positiv historie. Den europeiske verdiundersøkelsen gjennomføres med åtte års mellomrom og inneholder et spørsmål som skal gi en indikasjon på holdningene til minoritetsgrupper ved å spørre respondentene hvem de helst vil ha som naboer. Storbritannia var blant de tre mest tolerante landene i EU – og viste påfallende stabilitet mellom 2000 og 2008, da prosentandelen som sa de ikke ville ha muslimer som naboer faktisk gikk ned, til tross for terrorangrepene 7. juli 2005.
Men angrepene og sammensvergelsene fra islamistiske ekstremister, kombinert med regjeringens politikk og medienes dekning det siste tiåret har tatt på. Når vi ser alle EU-stater under ett, økte andelen som ikke ville ha muslimer som naboer fra 18 prosent i 2000 til 22 prosent i 2008. Selv om dette var den største økningen blant alle minoritetsgruppene, var det fremdeles dobbelt så mange europeere som sa de ikke ville ha romfolk som naboer (39 prosent) og 27 sa de ikke ville være naboen til homofile.
Ustabilt om sommeren
De neste månedene blir meget viktige. Den nyere historien har lært oss at sommermånedene ofte kan være de mest ustabile: både opptøyer og sosial uro har oppstått om sommeren de siste femten årene. Mens statistikken antyder at toppen i antall angrep etter Woolwich bare var et forbigående fenomen, viser befolkningsstudier at grupper i samfunnet fremdeles er delt og mistenksomme, særlig i enkelte deler av landet.
Hvis målet til islamistiske ekstremister, og ekstremister på ytre høyre, er å så splid mellom grupper, må motsvaret vårt mot et angrep ha like mye å gjøre med samkjøring av forholdet mellom grupper i samfunnet som krisegrupper og beredskap. Nærmiljøene, regjeringen og politiet må jobbe sammen for å ta brodden av spenninger mellom grupper.
Vi har sett noen bemerkelsesverdige eksempler, slik som moskeen i York som serverte te og kjeks til EDL-demonstranter. Dette er nettopp den typen historier vi trenger å høre om. Motstandsdyktighet i møtet med terrorisme kan vise seg å komme til å handle mindre om gatesperringer og mer om kjeks.
Illustrasjonsfotoet til saken.
Saken ble opprinnelig publisert av Our Kindom/OpenDemocracy.net og er gjengitt med tillatelse. Oversatt til norsk for Utrop av Are Vogt Moum.
