Foto: SEIU International
USA begynte for alvor å merke virkningene av udokumentert innvandring på 1980-tallet. Tidligere, på 1960- og 70-tallet, hadde folk fra Mexico krysset grensen på ureglementert vis i et visst omfang for å jobbe midlertidig i det sesongavhengige jordbruket.
Men det var først på 1980-tallet at antallet begynte å stige raskt, samtidig med at besettingsmønsteret endret seg. Fra midleritidig innvandring til rurale strøk, begynte nå folk å bosette seg i byene, og det i stort omfang. I 1986 ble dermed USAs første og hittil eneste amnesti vedtatt. Det førte til at 2,7 millioner mennesker fikk lovlig opphold. Men det ga også en uforventet bieffekt. Etter hvert begynte nemlig de som hadde fått opphold å invitere slektninger og venner, og tallet på udokumenterte skjøt fart igjen på 1990-tallet.
Foreslår midlertidige tillatelser
De udokumenterte, papirløse eller ulovlige innvandrerne (uønsket barn har også mange navn) er i dag en gruppe der mange har (svært) lang botid, er etablerte på arbeidsmarkedet (dog det svarte sådan) og føler tilhørighet til USA på tross av sin irregulære status. Svært mange har også barn som er født i USA og har levd hele livet sitt der. I en interessant artikkel i det akademiske tidsskriftet Cato Journal beskriver forskerne Pia Orrenius og Madeline Zavodny de økonomiske effektene av et amnesti for “uautoriserte immigranter”. Deres konklusjon er et forbeholdent ja til et nytt amnesti. Det begrunner de blant annet med den enorme størrelsen på den udokumenterte befolkningen.
Det finnes ingen gode valgmuligheter så snart et land har fått en stort udokumentert befolkning.
Forskerne Orrenius og Zavodny formulerer dilemmaet på denne måten: “Det finnes ingen gode valgmuligheter så snart et land har fått en stort udokumentert befolkning. Massedeportasjoner medfører risiko for at man bryter med sivile rettigheter […]. Selv om ulovlig innvandring har gunstige øknomomiske virkninger, blir kostnadene mer åpenbare med tiden. Det [..] svekker evnene USAs regjering har til å håndheve lovene som gjelder i arbeidslivet, det svekker skatteinngangen og rammer konkurrerende arbeidstakere.”
Nå har altså Senatet gått inn for noe som ligner et amnesti. Orrenius og Zavodny, som begge er økonomer, advarer imidlertid om at kostnadene vil bli høye dersom amnestiet fører til at de som legaliserer sin status raskt får rettigheter til ytelser fra staten og får muligheten til familiegjenforening. De to forskerne foreslår en ny ordning med midlertidige arbeidstillatelser i fremtiden koblet med begrensninger på retten til familieinnvandring. Slik vil man kunne unngå en dramatisk økning i innvandringen som følge av amnestiet. Midlertidige arbeidere er også gunstigere for økonomien fordi de ikke har tilgang på velferdsytelser og må reise hjem hvis de mister jobben. Dette kan ses i sammenheng med vår hjemlige debatt om “innvandringsregnskapet” der noe av bekymringen, blant annet fra Brochman-utvalget, har vært at Norge blir sårbart for “trygdeshopping” og “trygdeeksport” i stor skala som følge av EØS-reglene.
Det er imidlertid langt fra sikkert at den nye innvandringsloven som Senatet har vedtatt, vil gå gjennom i Representantenes hus.
Latinoenes stemmer teller mye
Der har Republikanerne flertall, og flertallsleder John Boehner gjorde det før avstemningen i Senatet ifølge VG helt klart at han ikke vil tillate at noe lovforslag legges fram som ikke har støtte fra de fleste av republikanerne. Men mange republikanere innser etter valget i fjor, der Obama fikk over 70 prosent av latinoenes stemmer, at partiet må bli mer tiltrekkende for de spansktalende om det skal ha en framtid i landsomfattende valg i USA, skriver VG.
Her vil med andre ord sterke interesser brynes mot hverandre. I potten ligger 11 millioner menneskers utsikter til en bedre og tryggere fremtid. Nylig meldte satireprogrammet Daily Show seg på debatten. De lagde et innslag der de intervjuet den republikanske delstatspolitikeren Stephen Sandstrom, som forteller hvordan han endret synspunkt i innvandringssaken etter at han møtte en ung jente som var født og oppvokst i USA som barn av udokumenterte innvandrere. I det humoristiske innslaget sier han at han følte “medfølelse” og at han nå er villig til å innrømme at han har tatt feil i denne saken. (Du kan se hele spesialutgaven om innvandring her.)
