- Går inn for hurtigdomstol - 25.11.2024
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
Under pandemien har hun holdt en hjelpeplattform gående, og hatt flere paneldebatter blant annet med norsk-tamilske ungdommer.
Jeiharan bor i Grorud bydel og er utdannet reseptar (farmasøyt), men jobber av og til med tolkeoppdrag.
I tillegg har Sugirtha og fem norsk-tamiler igangsatt en hjelpetelefon med egen nettside og en Facebook-gruppe for andre med tamilsk bakgrunn.
Nylig snakket man om mental helse og hvilke mentale utfordringer det kan føre til ikke å kunne leve ut sin legning.
– I debatten var det en som snakket om å være homofil, noe som lenge har vært et underkommunisert tema i miljøet. Folk kjenner til dette, men det snakkes ikke om. Vi snakket blant annet om en ung norsk-tamil som ble så nedtrykt og deprimert at vedkommende sluttet på skolen.
Tradisjonelt familiefokus
I den tamilske kulturen er familiefokuset sterkt, noe som gjør at homofile og lesbiske må skjule sin legning.
– Foreldrenes ære og det å unngå rykter er ofte problemstillinger som går igjen. Unge må ofte leve et dobbeltliv, og når man blir voksen har man tradisjonelt godtatt kulturelle normer og giftet seg med en av motsatt kjønn. Folk blir psykisk syke og får ødelagte liv, noe som gjør det desto viktigere at dette tas opp.
Sugirtha har ved flere anledninger reist på ferie til Sri Lanka, og merker lite til en offentlig samtale om lhbt-feltet.
– Samfunnet er konservativt, og tamilske miljøer følger ofte den samme tankegangen. Land som India har gjort langt større fremskritt på lhbt-feltet.
Åpenhet trengs
Sugirtha er glad over åpenheten fra ungdommene.
– Jeg ser at den nyeste generasjonen er langt mer villige til å snakke ut om et tema som de eldre kvier seg mer for.
– Ser du for deg at unge tamiler i større grad vil følge storsamfunnets oppfatninger om lhbt?
– Jeg ser en vilje til å være mer åpne, til å snakke ut, og tenker dette er første steg mot mulige holdningsendringer. Foreldregenerasjonen vil at de yngste skal få et bedre liv i dette samfunnet, og jeg håper at de også etter hvert kommer til å moderere sine oppfatninger.
Samtale gir kunnskap
Selv tror hun at en åpnere samtale vil gi mer kunnskap, og mindre frykt.
– Oppfatningen blant tamiler om lhbt har vært preget av kunnskapsmangel, og dermed lite aksept. Når folk får større kunnskaper om et tema er det ikke lenger like mystisk som før, og man får en normalisering.
Sugirtha tenker spesielt nå under pandemien på at ungdommer får snakket ut, ikke bare om legning, men også om andre utfordringer.
– Folk har følt seg ensomme og er slitne etter lange runder med tiltak. Her er det svært viktig å kunne ta opp ulike aspekter rundt mental helse under den spesielle situasjonen flesteparten av oss gjennomgår nå, og spesielt ungdommen, sier hun.