– Flere finsk-ugriske språk i Østersjøområdet er nå i ferd med å forsvinne, slike som livisk som tales i Latvia, vepsisk nord for St. Petersburg og votisk like øst for grensen mellom Estland og Russland, eller nedre-sorbisk i Tyskland, som tales 100 km sørøst for Berlin, sier Jan Ivar Bjørnflaten, professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo til Apollon.
Årsaken er som regel at talerne av minoritetsspråk blir tospråklige, og etterhvert går over til å bruke majoritetsspråket i området, forklarer professoren. Det kan oppleves som trist, mener professoren.
– Språk er identitet og bærer med seg mye historie, så det oppleves som et tap å se et språk forsvinne, sier han.
Språk er identitet og bærer med seg mye historie, så det oppleves som et tap å se et språk forsvinne,.
Flere likhetstrekk enn forskjeller
Europeiske språk har etter Berlinmurens fall og utvidelsen av EU fortsatt å nærme seg hverandre. Språkforskere har siden studert mer av likhtstrekkene enn forskjellene.
I det omfattende forskningsprosjektet Eurotyp har forskere funnet ut at europeiske språk har en rekke likhetstrekk som de ikke kan ha nedarvet, men som må ha blitt utviklet i kontakt med hverandre gjennom århundrenes løp, foklarer Bjørnflaten.
Likhetstrekkene er morfologiske og syntaktiske. I tillegg viser studier at flere språk uttrykker verbet å ha i fortidsform.